Daniel 8

I dagens kapittel får Daniel nok et syn, om endetiden. Det er ikke mulig for meg og forstå hva dette handler om - selv om Daniel får en forklaring. Daniel selv blir redd av synet, og jeg forstår i alle fall at det er en skremmende profeti. 

 15 Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, sto det en foran meg som så ut som en mann. 16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!» 17 Så kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.» 18 Mens han snakket med meg, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto

Som ung jente skremte det meg også. Veldig. Til slutt måtte jeg bare legge det til side. Og jeg følte ro for å gjøre det også. Min frykt kunne jo ikke legge noen ting til. Ikke kunne det hindre ting i å skje heller, om Gud hadde bestemt hvordan alt skulle ende. 

Det samme gjaldt å tolke det hele. For mange har prøvd og mange har både sterke og klare meninger om hva det betyr. Men jeg behøver ikke gruble over dette. I stedet velger jeg å be "Herre vis meg det jeg trenger, når jeg trenger det. Hjelp meg å være åpen for det du vil vise meg" 

Når Paulus underviser om endetiden, sier han (bl.a. i 1.Tess-4;18) "Trøst da hverandre med disse ord" Er det mulig? Ja, for det handler jo om mer enn endetid. Det handler om en evig himmel!

Jeg skal ikke prøve å tolke Daniels syn. I stedet vil jeg trøste meg med dette;

Som dine dager er, skal din styrke være  5. Mos.33.25

og;

Frykt ikke, for jeg er med deg,
          vær ikke redd, for jeg er din Gud!
          Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
          og holder deg oppe
          med min rettferds høyre hånd.   Jes.41;10

Herre, takk for at du går med hver dag, og når endetiden kommer og prøvelsene står i kø.... da er Du med meg med den styrken jeg trenger. For jeg vil følge Deg! Frelst av nåde, barn av Gud.