Daniel 9

  2 i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.  3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske.

Daniel er en spennende mann og lese om! En som helt klart elsket både Gud og Hans Ord.

4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud!  5 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer.  6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet. 

Gjennom flere kapitler i Daniels bok, har jeg lest at folk rundt ham beundret den han var. I kap 6 leste vi bl.a.

 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.

Men på tross av dette var ikke David en mann som var "høy på pæra" Han var ydmyk, og ga Gud æren. Og her ser vi hvordan han i bønnen likestiller seg med sitt folk. Han kunne jo pekt på de andre og sagt "de er skyldige - jeg gjør så godt jeg kan" Med hele seg går han inn i bønn og faste for seg og sitt folk. Han skyller ikke på alle andre, men tar ansvar og gjør noe. 

17 Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet. 19 Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»
    20 Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen synd og synden til Israel, mitt folk, mens jeg bar fram for Herren min Gud en bønn for min Guds hellige fjell, 21 ja, mens jeg ennå ba min bønn, fløy Gabriel, den mannen jeg tidligere hadde sett i et syn, helt fram til meg. Det var ved tiden for kveldsofferet. 22 Han ville lære meg og sa: «Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt. 23 Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet!

Daniel lærer meg at bønn er viktig! Gud svarer ham, og forteller ham hva som skal skje i framtiden. 

Herre, det er ikke så lett å tolke eller forstå alle synene til Daniel. Mange har prøvd, og mye av det er sikkert bra også! Det jeg likevel lærer, er at jeg kan søke Deg, og Du vil vise meg det jeg trenger.