Luk 22

 Dagens kapittel åpner med å fortelle om Judas, han som forrådte Jesus. Det har vært sagt mye hatefullt om ham, men selv tenker jeg mest på den bunnløse sorgen han hadde, når han innså hva han hadde gjort.

Også Peter sviktet Jesus, men forskjellen på disse to, var at Peter våget å komme tilbake til Jesus, og fikk nåde. Judas våget ikke komme til Jesus, og bar hele byrden alene.

8 Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.»  9 De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand?» 10 «Hør», sa Jesus, «straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i, 11 og si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ 12 Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.» 13 De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Et lite vitnesbyrd om at Jesus vet alt - også det som ligger foran oss. 

14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 

Tenkt at han hadde lengtet etter dette måltidet? Han visse hva som ville møte ham - men han visste også at dette ville være en stor seier for Guds rike.

Lukas beskriver to helt forskjellige ting som skjer under dette siste måltidet. Det ene er at de begynner å diskutere hvem av dem som er størst - og Jesus forklarer enda en gang hvordan Guds rike er så annerledes enn hvordan vi normalt tenker;

26 Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. 27 For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.

Det andre fantastiske (selv om det må ha vært tøft å høre) er hva Jesus sier til Peter;

31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» 

Peter forstår det ikke da, for han kan jo ikke se framover slik Jesus kan. Peter ser bare tilbake hvor sterk han har vært til nå og tror at styrken alltid vil vare. Men SE hvordan Jesus står med ham!

I Getsemane, der Jesus virkelig kjemper sin største kamp i bønn, også der har han omsorg for sine. Når han kommer å finner dem sovende, sier han;

46 «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»

Og omsorgen fortsetter til og med i det øyeblikket han blir tatt til fange og vet at tiden er inne;

 51 Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.

Så kommer øyeblikket som Jesus hadde forberedt Peter på. Jeg lurer på hva Peter så i blikket til Jesus? Selv om det ikke står, er jeg overbevist om at det var kjærlighet og omsorg i blikket. 

 61 Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» 62 Og han gikk ut og gråt bittert.

Igjen må jeg innrømme at jeg tenker på Judas - hva om han hadde vendt om, og våget å komme til Jesus? Jeg tror ikke han er den eneste som tror at løpet er kjørt, og ikke våger å komme til Gud. Det er mange som bærer på byrder de tror de må bære for alltid... Håper de har noen som kan be for dem, og vise dem veien til Jesus.

Herre, i dag ber jeg for min familie. For mine venner. 
Jeg ber for meg selv, at jeg på en sterkere måte enn før, kan være et lys for deg!