torsdag 21. januar 2021

Heb. 8 og 9

 Ord fra dagens kapittel lyder som lovsang i mine ører. Kjenner jeg blir så rørt og takknemlig. Jeg må nesten ta med den første delen, som om den taler om hva Israel ikke fikk til. Det forteller nemlig mye om en Gud som aldri gir opp. 

Se, dager skal komme, sier Herren,
           da jeg oppretter en ny pakt
           med Israels hus og Judas hus,
          
   
  9  ikke som den pakten
           jeg sluttet med fedrene deres
           den dagen jeg tok dem i hånden
           og førte dem ut av Egypt.
           For de ble ikke stående i min pakt,
           og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
          
   
 10  Men dette er pakten jeg vil slutte
           med Israels hus i dager som kommer, sier Herren:
           Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
           og skrive dem i deres hjerte.
           Jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.

          
   
 11  Da skal ingen lenger undervise
           sin landsmann eller sin bror
           og si: «Kjenn Herren!»
           For de skal alle kjenne meg,
           både små og store.
          
   
 12  For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres
           og ikke lenger huske syndene deres.

Det neste kapitlet beskriver videre hvordan dette gikk til, med JESUS som vår øversteprest og mellommann;

Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
   
 15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor alt dette måtte skje... det innrømmer jeg. Men som jeg ofte har skrevet før, så er jeg så takknemlig for at jeg kan få tro det. Ordet sier at dette var eneste mulighet. Takk Jesus, at du var villig til å lide døden, og ta vår straff og skyld på deg. Tenk at du elsker oss så høyt at du var villig til å gi deg selv for oss. Det er en gave. Måtte jeg i enda sterkere grad enn før, kunne vise min takknemlighet for dette. Jeg elsker deg og vil leve for deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar