Daniel 10

Dagens kapittel fra profeten Daniel er sterkt. Jeg tror han møter Jesus! Synet han ser er så sterkt at han mister kraften. Men mens han lytter til Guds ord og kjenner berøringen av Ham, blir han styrket. To ting til som kommer fram i teksten jeg snart skal sitere, er at det er en åndelig kamp i "himmelrommet" som Ef.6 også forteller om. Men Gud er selvsagt den sterkeste :-D Det andre som kommer fram, er at Daniel blir møtt av Gud pga sin helhjertede søken til Gud, bl.a. gjennom bønn. 

Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte.  9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. 10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg.» Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
    12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. 14 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»
    15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.»
    18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»  

Jeg syntes det er så sterkt å lese, både at Gud svarte på Daniel sine bønner, og at Daniel ble styrke mens han hørte Guds Ord. 
Herre, takk for Ordet! Takk for livet i dem. Takk for at du taler til oss gjennom det. Takk for at du hører våre bønner!