2.Krøn 16 og 17

 I Asas trettisjette regjeringsår dro Israels-kongen Basja opp mot Juda og befestet Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda.  2 Da tok Asa fram sølv og gull fra skattkamrene, både i Herrens hus og i kongeborgen. Han sendte det til arameerkongen Ben-Hadad, som bodde i Damaskus, med disse ordene:  3 «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»

I første omgang kan det virke klokt det han gjorde. Han ba om hjelp. Men han glemte en vesentlig ting... og det fikk konsekvenser;

7 På den tiden kom seeren Hanani til Juda-kongen Asa og sa til ham: «Fordi du stolte på arameerkongen og ikke på Herren din Gud, har arameerkongens hær sluppet ut av hendene dine.  8 Kusjittene og libyerne hadde også en veldig hær med stridsvogner og ryttere. Men fordi du den gangen stolte på Herren, ga han dem over i dine hender.  9 For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham. Denne gangen har du vært uklok; fra nå av skal du stadig ha krig.»

Godt å lese om Herrens øyne som ser og lengter etter å hjelpe de som søker Ham!

Det er mange måter å ta imot kritikk på. Noen tar det ydmykt imot fordi de da kan gjøre noe med det som ble feil. Andre reagerer som Asa - med sinne og fornærmelse.. I stede for å innse sin egen feil, ble han sint på seeren - og selv gjorde han ingenting for å innrømme feil. Tvert imot fortsatte han på samme vei til siste slutt;

 12 I sitt trettiniende regjeringsår fikk Asa en sykdom i beina, og den ble verre og verre. Men selv da han var syk, søkte han ikke Herren, men bare legene. 13 Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han døde i sitt førtiførste regjeringsår.

Han var konge lenge, så han hadde mange muligheter til å vende om. Bare det at seeren ble sendt til ham, viser at Gud prøvde å kalle på hans hjerte igjen.
Det var ikke galt av Asa og søke hjelp hos andre konger. Det var heller ikke galt å oppsøke lege. Det som ble feil, var at han ikke søkte Gud først.

Neste kapittel forteller om Asas sønn som viser seg å være en helt annen type;

Etter Asa ble sønnen Josjafat konge. Han styrket stillingen mot Israel.  2 Han plasserte tropper i alle festningsbyene i Juda, og han satte vaktposter rundt om i Juda og i de byene hans far Asa hadde tatt i Efraim.  3 Herren var med Josjafat, for han fulgte de veier som hans stamfar David tidligere hadde fulgt. 
6 Med frimodig hjerte fulgte han Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

Det som også var sterkt å lese om denne kongen, var at det først virket som han bar sin tro nokså alene (v.4) Og hva gjorde han med det? Sendte ut arbeidere for å forkynne for folket!

7 I sitt tredje regjeringsår sendte Josjafat noen av stormennene sine ut for å undervise i Judas byer. Det var Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja.  8 Sammen med dem sendte han levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja, alle sammen levitter, dessuten prestene Elisjama og Joram.  9 Når de underviste i Juda, hadde de Herrens lovbok med seg. De dro omkring i alle Judas byer og underviste folket.

Tenk å vise slikt tro og styrke?! Herre, måtte jeg alltid søke deg. Skulle også gjerne vært mer ivrig på å dele - slik Josjafat gjorde! Takk for ditt Ord Herre! I dag vil jeg be for og velsigne alle som forkynner ditt Ord!