Daniel 5

Det er en veldig spesiell historie i dagens kapittel. Kong Belsasar, sønn av den store kong Nebukadnesar, holder fest og blir beruset av vin. Kanskje han skulle vise seg for vennene sine? Kanskje han bare ville at det skulle skje noe? 

2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 

Uvitende om hvilken betydning disse karene hadde, var kongen ikke. Det kommer fram senere i v.22 
Når Gud reagerer, er han så tydelig at kongen som tydeligvis ikke trodde på Gud, med egne øyne fikk se Guds budskap.

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.  6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre.

Ingen kunne tyde skriften, uten Daniel som igjen fikk sterke og gode skussmål fra de andre. Fantastiske Daniel som ikke vil ta imot alle kongens gaver (v.17) Han gir virkelig ALL ære til Gud. For en mann!! Og hva var budskapet?

22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel ufarsin. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Veiet og funnet for lett - ser ut til at dette kjente uttrykket kommer herfra :-) Tenk hvilken forskjell på karakterbeskrivelsen av disse to - Belsasar og Daniel. Jeg er ingen Daniel...men jeg ber om at jeg ikke må bli "veiet og funnet for lett"
Belsasar hadde kunnskapen. Han hadde jo sett hva Gud hadde gjort for og med hans far kong Nebukadnesar. Men han brydde seg tydeligvis ikke. Ikke før det var for sent.

Jeg tenkte plutselig på hvor tydelig Gud hadde vært mot begge kongene. Hvorfor fikk kong Nebukadnesar ny nåde, mens kong Belsasar døde samme natt? Nå står det ikke noen grunn, annen at det lå i Guds hånd. Men jeg oppdaget hvor forskjellig disse to reagerte. Kong Nebukadnesar ga Gud æren, mens det ser ut til at kong Belsasar ga all ære til Daniel. Fra forrige kapittel leser vi;

«Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig:
          Hans velde er et evig velde,
          hans rike varer fra slekt til slekt. (Daniel 4:34)

Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. (Daniel 5;29) Ikke et eneste ord til Gud...

Kunnskap er ikke nok, dersom hjertet ikke vender om.
Åh Herre, i dag ber jeg for alle som har fått kunnskapen. For alle der ditt Ord har blitt sådd - måtte det spire og gro til LIV for dem!
Jeg ber for meg selv også, at ditt Ord skal få virke i meg - at jeg ikke blir veiet og funnet for lett... Kjente plutselig en glede over at ditt Ord er levende og virkekraftig. Det er først og fremst DEG det kommer an på. Så måtte jeg være åpen og mottagelig når Du, min konge, Gud og Far kommer til meg.

Det er jul og vi feirer akkurat det - at DU KOM. Takk for den store gaven det ER.