I dagens kapittel møter vi teologen Paulus... Jeg må innrømme at jeg ikke henger helt med. Eller dvs jeg forstår stykkevis og delt - og på den delte delen ser jeg nok bare ut som et eneste stort spørsmålstegn... selv om han bruker Ordet til å forklare hva han mener.
Gud ønsker at vi skal komme inn til hans hvile - det forstår jeg. Og at han vil vi skal TRO hans ORD. Og det er vel det viktigste å få med seg?
Siste del av kapitlet ble redningen. Jeg kan komme til ham med ALT, også det jeg ikke forstår... Kjære Gud, jeg er så glad for at jeg kan komme til deg med alt, og være den jeg er hos deg. Jeg trenger ikke streve meg fram til målet før jeg får møte deg - du går med meg hele veien. Du er min frelser, veileder og GUD.
14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
torsdag 24. desember 2020
Heb 4
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar