Salme 80 og 81

I dagens første salme møter vi Asaf, som synger ut en fortvilt bønn til Gud. 

 9 En vinstokk tok du fra Egypt,
          du drev folkeslag ut og plantet den.
          
    10 Du ryddet plass for den
          så den slo rot og fylte landet.

13 Hvorfor har du revet ned gjerdet rundt den
          så alle som går forbi, kan plukke,
          
    14 villsvin fra skogen kan gnage
          og krypet på marken kan ete?

15 Vend tilbake, Gud Sebaot,
          vend blikket ned fra himmelen og se!
          Ta deg av denne vinstokken,
          
    16 det du har plantet med din høyre hånd,
          sønnen som du selv har gitt styrke!

 19 så vil vi aldri trekke oss bort fra deg.
          Vekk oss til liv igjen,
          så vil vi påkalle ditt navn!
          
    20 Gud Herre Sebaot, før oss tilbake,
          la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!

Den neste salmen synger ut i litt andre toner. Det kan være Asaf som har fått svar på bønn - men det kan også være at Asaf velger å gjøre det han har lært, og finner styrke i det. 

 2 Bryt ut i jubel for Gud, vår styrke,
          rop av glede for Jakobs Gud!
          
     3 Stem opp en sang, la håndtrommen lyde,
          den yndige lyren sammen med harpen.
          
     4 Blås i horn ved nymåne
          og ved fullmåne, på vår høytidsdag.
          
     5 For det er en forskrift i Israel,
          en lov fra Jakobs Gud.

Noe av svaret Asaf fikk til første salmen, kan være dette;

  11 Jeg er Herren din Gud
          som førte deg opp fra Egypt.
          Lukk opp munnen, så fyller jeg den!
          
    12 Men folket mitt hørte ikke på meg,
          Israel ville ikke adlyde meg.
          
    13 Så lot jeg dem fare, forherdet i hjertet;
          de fulgte sine egne planer.
          
    14 Bare mitt folk ville høre på meg,
          bare Israel ville gå på mine veier!
          
    15 Da skulle jeg kue motstanderne deres med det samme
          og rette hånden mot fienden.

Hvilken kilde velger vi å gå til? 

Jeg tenker også på de ordene jeg har hørt de siste to ukene, om viktigheten av bønn og lovsang. Det er en sammenheng mellom bønn og lengsel, og Guds svar med regn - tror jeg. Sak.14;17 sier

17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem.  

Og Jak.4 sier Dere har ikke, fordi dere ikke ber

Men er ikke alt av nåde? Jo ALLTID! Også når vi ber. Men hjertets innstilling er viktig. Er jeg villig til å kjempe? Er jeg villig til å be? Er jeg klar til å ta imot..? Er jeg klar til å gi av meg selv?

Å Herre, måtte det reise seg flere og flere bønnekjemper i landet vårt! I Sak.12;10 skriver du;

10 Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. 

Vi trenger det. For også jeg har lyst til å rope som Asaf gjorde, i salme 80;

3 Vekk din kraft for Efraim, Benjamin og Manasse (og oss i Norge :-)
          kom oss til hjelp!
          
     4 Gud, før oss tilbake,
          la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!