Luk 19

Dagens kapittel starter med Sakkeus. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har fått så hjerte for den mannen! Så bare når jeg så overskriften, så banket hjertet :-D Han var en mann som mange foraktet, og som bare så ham som en kjeltring med lav status. Og Sakkeus selv, som var liten av vekst, hadde kanskje blitt mobbet i oppveksten for dette. Og hvem vet, kanskje dette var grunnen til at han ville vise at han var noe. Han ble rik - dessverre på uærlig vis. I tillegg hadde han makt, riktig nok som en forhatt toller... Kanskje han tok igjen for det han hadde møtt som barn?

Det blir selvsagt bare spekulasjoner. Men det som gjør at jeg tenker disse tankene, er at Jesus så MER enn dette i Sakkeus. Han så den lille mannes hjertelengsel, etter både aksept og kjærlighet. Noe Jesus gir ham. Selv Sakkeus blir så glad og overrasket, at han vender helt om og blir den mannen han egentlig er; raus og ærlig.

 5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.»  6 Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.  7 Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.»  8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.»  9 Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. 10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Jesus lærer oss noe viktig gjennom dette. Menneskeverd! Og ikke minst, at Jesus er kommet for å frelse :-)

Så kommer det en lignelse om menn som har fått sin del med pund og forvalte. De fleste fikk dobbel avkastning, men det var en som ikke hadde gjort noe, og som derfor var helt uten resultater. En av grunnene han gir, er frykt. Dommen er ganske hard..

Ja, men jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Det gjelder å forvalte rett de gaver jeg har fått. 

Videre leser vi om da Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. Kongen toger inn, og ingen kan stoppe det!

 37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:
          
    38 « Velsignet er han, kongen,
           som kommer i Herrens navn!
          Fred i himmelen
          og ære i det høyeste!»
39 Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» 40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Kapitlet avslutter med at Jesus sørger over Jerusalem som ikke er i stand til å se og forstå hva som skjer denne dagen. Kongenes konge er her, men de forstår det ikke. Matteus 23:37 beskriver det slik;

Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. 

Herre, takk for at jeg kan få tro på deg! Det er en gave. Må du hjelpe meg til å se og forstå, når du ønsker å vise meg noe. Og talenter og gaver som jeg har fått... Jeg tror at det er noe som kan vokse når jeg holder meg nær til Deg.