Esekiel 44

I dagens kapittel hører vi om hvordan mange i Israel sviktet templet. De tok det tydeligvis ikke så nøye...

7 Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være i min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde.  8 Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere.

De tok det ikke så nøye. De hadde lært at det måtte gjøres, så de satte det bort. Det glemte kanskje at det ikke bare handlet om templet - men også deres egne hjerter. Paulus skriver i 1.Kor.3:16 at vi selv er et tempel for Gud.

Det var noen som greide å skille seg ut, til tross for dette dårlige miljøet jeg nettopp beskrev;

  15 Men de levittprestene av Sadoks ætt som tjente meg trofast i helligdommen da israelittene fór vill og gikk bort fra meg, de skal tre fram for meg og gjøre tjeneste. De skal stå for mitt åsyn og bære fram fett og blod for meg, sier Herren Gud. 16 De skal gå inn i min helligdom; der skal de tre fram til mitt bord og tjene meg. Slik skal de ta seg av gudstjenesten.

Sadoks ætt skilte seg ut ved at de var trofaste og lot seg ikke påvirke av alle andre som gikk seg vill. Så lett som det er å la seg påvirke.... 
Da gjelder det å være rotfestet og grunnfestet i sin tro som Ef.3 sier;

 16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår,21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.


Det var også spennende å lese om prestenes eiendom på slutten av dette kapitlet. Som vi jo har lest flere andre steder også, så fikk ikke prestene utdelt eiendommer slik de andre fikk. De ble ikke mindre velsignet av den grunn, tvert i mot!
 28 Dette er den arv prestene skal ha: Jeg er deres lodd og del. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel. Jeg (Herren) er deres eiendom. 29 De kan spise av grødeofferet, syndofferet og skyldofferet; og alt som er bannlyst i Israel, skal høre dem til. 30 Den beste førstegrøden av alt dere dyrker, og alle slags offergaver av alt dere gir, skal prestene ha. Den første del av brøddeigen skal dere også gi til presten. Da skal det hvile velsignelse over husene deres.

Herre, jeg ber for dagen i dag. Jeg trenger å reflektere litt over dette at jeg er ditt hellige tempel. Livet med deg handler om mer enn hva du har gjort for meg og gitt meg. Det handler også om hva jeg kan gi tilbake, sant?