Fra dagens refleksjoner av forkynneren velger jeg ut dette;
14 Det er noe meningsløst
som hender på jorden:
Noen rettferdige får
hva de urettferdige fortjener,
og noen urettferdige får
hva de rettferdige fortjener.
Jeg sier: Også dette er forgjeves.
Ja, livet har vel aldri vært rettferdig, og det er sant - vi rammes alle. Også på urettferdig vis. Men så finnes det én urettferdig ting som kan velsigne oss alle. Det er at Jesus døde for våre synder, enda han selv var uskyldig og uten synd. Underlig å tenke på at Gud kaller det "å gi oss rettferdighet" Kanskje han gjør det fordi dette var hans opprinnelige plan - at vi alle skulle få rettferdighet. En dag skal alt bare være godt. Men her i livet møter vi dessverre både godt og vondt. Takk at du Gud, er med oss gjennom alt!
15 Jeg har lovprist gleden,
for det finnes ingen annen lykke
for mennesket her under solen
enn å spise og drikke og glede seg.
Dette får følge ham i hans strev,
i de levedager Gud gir ham under solen.
Husk å takke, tenker jeg! Nyt de gode dagene, og gled deg over Ham som er med gjennom ALLE dager.
17 og jeg så at mennesket
ikke kan fatte det Gud lar skje,
alt det som hender under solen.
Hvor mye han enn strever og gransker,
finner han ikke ut av det.
Selv om den vise sier at han forstår,
fatter han det ikke.
4 For den som hører med blant de levende,
er én ting sikkert:
Det er bedre å være en levende hund
enn en død løve.
Jeg måtte le litt av denne. Den var artig formulert, og absolutt sann. Den døde får jo ikke gjort noe, samme hvor mektig den en gang har vært. Da er det bedre å være en levende "hund" :-)
11 Videre så jeg under solen:
Det er ikke de raske som vinner løpet,
ikke de tapre som seirer i krig,
ikke de vise som får brød,
ikke de forstandige som blir rike,
ikke de dyktige som finner velvilje,
for tiden og uhellet rammer dem alle.
Ja, vi kjenner ikke livet og aner ikke hva som ligger foran. Men jeg vet hvem som er ved min side - og det teller aller mest!
15 I byen fantes en mann
som var fattig, men vis.
Det var han som berget byen med sin visdom.
Likevel var det ingen som husket
denne fattige mannen.
16 Da sa jeg:
Visdom er bedre enn styrke;
men den fattiges visdom blir foraktet,
hans ord blir ikke lagt merke til.
Ja, her kan man også snakke om urettferdighet. Eller kanskje sorg? Tenkt at han som gjorde denne bragden, ikke ble lagt mer merke til. Ja til og med glemt? Av mennesker ja, men Gud glemmer ikke!
Kom til å tenke på en gang jeg snakket med minne tenåringer om Andraé Crouch. De så spørrende på meg og sa "Hvem er det?" Husker jeg ble helt sjokkert, for alle visste vel hvem det var? Men enda så sterke spor han en gang satte, så hadde dagens unge ikke en gang hørt om ham.
Men Gud glemmer ikke, og Han ser hvor mange som ble både styrket rørt gjennom ham. Ja, helt sikkert ble mange frelst også, gjennom hans virke.
Herre, i dag vil jeg først og fremst takk for at du er med hele veien gjennom livet - i alt jeg møter. Det gjør at jeg kan se tilbake med takknemlighet - og framover med mot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar