4.Mos 32

Ruben-sønnene og Gad-sønnene hadde en stor mengde fe. Da de så de gode beitemarkene i Jaser og Gilead-landet,  2 kom de til Moses og presten Elasar og til lederne i menigheten og sa:  3 «Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon,  4 disse landområdene som Herren har erobret for Israels menighet, er vel egnet for fedrift, og vi, dine tjenere, har fe.  5 Om du ser på oss med velvilje», sa de, «så la dine tjenere få dette landet til eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»

Slik åpner dagens kapittel. De har bare så vidt begynt å innta det landet som Gud har gitt dem, og noen har allerede funnet seg til rette. Men det er fortsatt mye land og innta, så jeg forstår Moses når han reagerer slik;

 6 Moses svarte Gad-sønnene og Ruben-sønnene: «Skal brødrene deres gå i krig mens dere blir i ro her?

Men det hadde de heldigvis ingen planer om. De ønsket seg landet, men lovet å være med å kjempe sammen med alle de andre, til alle hadde inntatt det Gud hadde lovet dem. Og på dette løftet fikk de det landet de ønsket.

Dette fikk meg til å tenke på hvor viktig det er å ikke bare tenke på seg og sitt, men også være villig til å kjempe for andre! 

Herre, i dag ber jeg for de som har en kamp å kjempe. Og enda mer for de som kjemper med dem. Velsigne dem Herre, med din din styrke og med pågangsmot.

Er det noen jeg burde se? Noen jeg trenger å kjempe med og for?