4.Mos 27

 Nå kom døtrene til Selofhad fram. Selofhad var sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, Josefs sønn. Døtrene het Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.  2 De stilte seg opp foran Moses og presten Elasar og lederne og hele menigheten ved åpningen til telthelligdommen og sa:  3 «Vår far døde i ørkenen, men han hørte ikke til den menigheten som satte seg opp mot Herren, Korahs menighet. Han døde på grunn av sin egen synd. Og han hadde ingen sønner.  4 Skal vår fars navn gå ut av slekten fordi han ikke hadde noen sønn? La oss få eiendom sammen med vår fars brødre!»

     5 Moses la saken deres fram for Herren,  6 og Herren sa til ham:  7 «Selofhads døtre har rett i det de sier. Gi dem eiendom til arv sammen med farens brødre, og la farsarven gå over til dem.

Jeg syntes det er flott å se hvordan søstrene finner styrke og mot i hverandre, og våger å ta et oppgjør med et mannsdominerende samfunn. Og Gud ga dem rett :-) Godt jobba søstre! En oppmuntring for andre søstre!

I siste del av kapitlet er det tid for Moses å "bringe stafettpinnen videre" Så godt at han hadde Josva, som hadde stått trofast ved Moses side, og sett og lært av ham!

15 Moses sa til Herren: 16 «Måtte Herren, som er Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod, sette en mann over menigheten, 17 en som kan gå foran dem når de drar ut og når de vender hjem, en som kan føre dem ut og føre dem tilbake, så Herrens menighet ikke skal være som sauer uten gjeter.»
    18 Da sa Herren til Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg hånden din på ham! 19 Før ham fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens de ser på. 20 Gi ham noe av den makten du selv har, så hele Israels menighet adlyder ham. 21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.»
    22 Moses gjorde som Herren påla ham. Han tok Josva og førte ham fram for presten Elasar og for hele menigheten. 23 Og han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.

Jeg har ofte bedt for våre ledere, og at Gud må sende flere. Gud trenger villige hjerter også. En Josva som ser og lærer av sin leder. Selvsagt er det Gud som gir Josva styrke. Uten Gud kan de intet gjøre. Men vi trenger også hverandre. Forbilder å lære av. 

Herre, i dag ber jeg for din kirke. Et stort tema, jeg vet... Men du Herre, ser hva vi trenger.