Forkynneren - boken som reflekterer over livet. De lærde har visst litt delte meninger om hvem som er forfatter av boken. At noen tror det er kong Salomo er jo ikke så rart, når vi leser i første kapittel;
24 Det beste et menneske kan gjøre
er å spise og drikke
og unne seg gode dager
midt i alt sitt strev.
Men jeg fikk se at også dette
kommer fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise og være glad
uavhengig av ham?
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind.
15 Det som er kroket, kan ikke rettes,
og det som mangler, kan ikke telles.
16 Jeg sa i mitt stille sinn:
Se, jeg har fått større og rikere visdom
enn noen annen som har hersket
i Jerusalem før meg.
Mye har jeg lært å kjenne
av visdom og kunnskap.
17 Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne,
å få kjennskap til uforstand og dårskap.
Men jeg fant at også det er jag etter vind.
18 For med stor visdom følger mange kvaler.
Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Når jeg leser videre i neste kapittel, får jeg absolutt inntrykk av at det er en med tunge tanker... kanskje deprimert?
Jeg sa i mitt stille sinn:
Nå vil jeg prøve gleden
og nyte det som er godt!
Men også dette var tomhet.
2 Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
11 Jeg gav meg til å tenke over
alt det jeg hadde gjort med mine hender,
det jeg hadde strevd og slitt med.
Se, alt var tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ting å vinne under solen.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
likesom lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,
mens dåren går omkring i mørke.
Men jeg skjønte også
at samme lagnad møter dem begge.
15 Da sa jeg i mitt stille sinn:
Slik det går dåren, skal det gå meg.
Hva skal all min visdom tjene til?
Jeg svarte i mitt stille sinn:
Også dette er tomhet.
17 Da ble jeg lei av livet,
for jeg mislikte det som skjer under solen.
Alt er tomhet og jag etter vind.
18 Jeg ble lei av alt mitt strev,
alt slitet jeg har hatt under solen.
Jeg må jo overlate alt
til den som kommer etter meg.
I slutten av kapitlet kommer noen gode tanker, men også her er er forfatteren nokså deppa...
24 Det beste et menneske kan gjøre
er å spise og drikke
og unne seg gode dager
midt i alt sitt strev.
Men jeg fikk se at også dette
kommer fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise og være glad
uavhengig av ham?
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind.
Kanskje triste og deprimerende ord - samtidig syntes jeg det er så bra at de er med blant bibelens bøker. For det er mange som opplever depresjon i løpet av livet. Bibelen er åpen for at vi også da kan komme med våre tanker og refleksjoner - akkurat som de er. Jeg tror også på en Gud som kan lege og veilede gjennom depresjonen.
Jeg vil ikke ta så hardt i og si at ALT er tomhet og jag etter vind. Men det er verdt å reflektere over hva som har evig verdi, og hva som bare vil forsvinne.
Herre, i dag vil jeg takke for alt du har velsignet meg med. Jeg vet jo at jeg ikke kan ta med meg noe som helst, når du kaller meg hjem til Deg. Men hos Deg har jeg jo mer enn alt :-) Hjelp meg å huske på, at alt jeg har faktisk tilhører Deg. Måtte jeg være raus med det du har velsignet meg med - så jeg igjen kan være til velsignelse for andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar