Esekiel 37

 Det er en velkjente og spennende ord i dagens profetkapittel. For historiens skyld, velger jeg ut disse versene;

Herrens hånd kom over meg, og i ånden førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av ben.  2 Han førte meg rundt omkring dem. Og se, det lå en stor mengde ben utover dalen, og de var helt tørre.  3 Så sa han til meg: «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» Jeg svarte: «Herre Gud, det vet bare du.»  4 Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord!

7 Jeg talte profetisk som jeg hadde fått påbud om. Og mens jeg talte, tok det til å buldre og skjelve. Bena la seg inntil hverandre, ben ved ben.  8 Og mens jeg så på, kom det sener og kjøtt på dem, og de ble dekket med hud. Men livsånde var det ikke i dem.  9 Da sa han til meg: «Tal profetisk til livsånden! 

 11 Nå sa han til meg: Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre ben er tørket inn; vårt håp er forbi, det er ute med oss!» 12 Tal derfor profetisk og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av dem. Så fører jeg dere til Israels land. 13 Dere skal sanne at jeg er Herren

Jeg syntes det er så spennende å se hvordan Gud involverer profeten i det som skjer. "Tal profetisk" - også får han se hvordan det blir liv i de døde beina, rett foran sine øyne. 

Jeg skulle gjerne talt profetisk... Tenk om det skapte like store resultater? Men tenkt om det ble helt feil, og ingenting skjer?
Det er én viktig bit her da. Det er GUD som gir profeten oppdraget. Så om jeg vil tale profetisk, må jeg holde meg nær til Ham. Lytte til det Han vil si.

Det minner meg om et vers jeg har sitert flere ganger, og som jeg gjerne gjør til min bønn;

4 Herren min Gud har gitt meg
        en disippels tunge,
        så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
        Hver morgen vekker han mitt øre,
        så jeg kan høre på disiplers vis.
     5 Herren min Gud har åpnet mitt øre.
        Jeg satte meg ikke imot
        og trakk meg ikke tilbake.  (Jes.50)

Historien gir på mange måter håp. Gud kan - samme hvor mørkt det ser ut.