Salme 76 og 77

Den første salmen åpner slik;

 2 Gud er kjent i Juda,
        hans navn er stort i Israel.
     3 I Salem er hans hytte reist,
        på Sion står hans bolig.

Måtte ha med dette :-) siden vår kirke heter Salem. Vi er så forskjellige, menneskene som går der. Og visst har det vært både oppturer og nedturer, og kanskje også uroligheter og bekymringer. Likevel er det godt å møtes, og kjenne at Gud er der. Nå er Gud overalt, men jeg tror likevel at når hele grunnen til at vi samles, er en lengsel etter Guds nærvær - da er det som om man kan merke Guds nærvær sterkere. Herre, jeg ber for din menighet!

 9 Du kunngjør din dom fra himmelen.
        Jorden blir taus av frykt
    10 når Gud står opp for å dømme
        og frelse alle de arme på jorden.
                                                      Sela

Jeg må innrømme at dette er ord jeg sjelden tenker på... men de er så sanne. Dette er jo målet. En dag må hver enkelt stå til ansvar for sine valg. Alvorlige ord. 
Samme salme har også disse underlige ordene;

 11 Selv menneskers harme blir til lovsang for deg;
        harmen ender med høytid.

Min spontane tanke om dette, er at Gud kan lege og hele hjerter - hjerter som vender om til ham.

I den neste salmen synges det ut fra et bedrøvet og bekymret hjerte;

 3 I trengselstider søker jeg til Herren.
        Om natten strekker jeg ut min hånd,
        og den blir ikke trett.
        Min sjel lar seg ikke trøste.
     4 Jeg tenker på Gud og sukker;
        jeg grubler og kjenner meg kraftløs.
                                                      Sela
     5 Hele natten holder du meg våken.
        Jeg er så urolig, jeg kan ikke tale.

Så tungt er det, at han til og med spør;

8 Vil Herren forkaste oss for alltid
        og aldri vise sin godvilje mer?
     9 Er hans trofasthet for evig slutt,
        har hans ord forstummet for alle slekter?
    10 Kan Gud ha glemt å være nådig,
        har han i vrede lukket for sin miskunn?

Det har vært stille så lenge... mange lengter etter å se mer av deg Gud. De ber om vekkelse mens de ser at vi blir færre og færre. 

Men jeg tror ikke du har glemt oss. Jeg vil, som David ofte gjorde, minnes hva du har gjort, og fortsette å lovsynge deg. Jeg ber til deg og venter på deg..

12 Jeg minnes Herrens gjerninger,
        minnes de under du gjorde før.
    13 Jeg tenker på hver dåd du gjorde,
        og grunner på dine storverk.
    14 Gud, i hellighet går du fram.
        Hvor er en gud så stor som Herren?
    15 Du er den Gud som gjør under,
        blant folkene har du vist din kraft.

Tenk at han sang dette også, i samme sang som sin fortvilelse. Åh måtte hans folk reise seg igjen og tilbe Ham!