Mens israelittene oppholdt seg i Sjittim, begynte de å drive utukt med moabittiske kvinner, 2 som innbød folket til offerfest for sine guder. Folket deltok i måltidene og kastet seg ned for deres guder. 3 Da israelittene holdt seg til Ba’al-Peor, ble Herren brennende vred på dem.
Slik åpner dagens triste kapittel....
De som var velsignet av Gud, de hadde alt - og sløste det bort. For hva?
De ble rett og slett lurt i fella. Og det fikk alvorlige konsekvenser (v.8-9)
16 Siden sa Herren til Moses: 17 «Dere skal gå til angrep på midjanittene og slå dem ned; 18 for de gikk til strid og brukte list mot dere, da det hendte
Jeg har gått i flere feller selv gjennom livet. Noen gjennom bevisste valg, andre ganger uten helt å forstå det. Jeg har ropt mine bønner til Gud. En gang opplevde jeg å få et svar gjennom Ordet som jeg aldri glemte;
17 Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,
drog meg opp av det dype vann.
18 Han berget meg fra min mektige fiende,
fra motstandere som var for sterke for meg.
19 De gikk imot meg på ulykkesdagen,
men Herren var en støtte for meg.
20 Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har meg kjær. (2.Sam 22)
Herre, i dag ber jeg for de som måtte kjempe, og føler at kampen er for hard for dem. DU kan rekke hånden ut og gripe dem, berge dem og utfri dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar