Det er nydelig å lese om Davids tro og forhold til Gud. Dagens kapittel åpner med at David sitter i sitt slott og tenker på Gud og hva han ønsker å gjøre for Gud. David hadde alt og mer enn det. Rikdom og makt, familie og venner, god helse. Men han solte seg ikke i sin egen glans - han takket Gud for velsignelsen, og hans lengsel var hele tiden å få være i Guds nærvær.
16 Da gikk kong David inn og ble der for Herrens ansikt og sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er min ætt, siden du har ført meg helt til nå? 17 Og enda syntes du dette var for lite, Gud. Derfor har du talt om din tjeners ætt langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud. 18 Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist meg? Du kjenner jo din tjener. 19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort så store ting. 20 Herre, ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
26 Ja, Herre, du er Gud, og du har gitt din tjener dette store løftet. 27 Måtte du nå også velsigne din tjeners ætt, så den alltid står urokket for ditt ansikt. For det som du velsigner, Herre, er velsignet til evig tid.
Jeg fikk lyst til å gjøre det til min bønn også; "Måtte du nå også velsigne din tjeners ætt, så den alltid står urokket for ditt ansikt. For det du velsigner, Herre, er velsignet til evig tid" Jeg ber for min familie i dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar