Luk 12 del 2

Siste del av kap 12 handler om å være beredt for Jesu gjenkomst. 

35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent, 36 lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. 38 Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt.
39 Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. 40 Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Som barn opplevde jeg dette som et skremmende tema. Det berodde nok også på måten det ble forkynt på antar jeg... 
Men det er fortsatt et vanskelig tema syntes jeg. Også det beror på hvordan jeg tenker rundt det. Leser jeg de vakre ordene i Åp 21, om den nye jord og himmel og om Guds godhet der, ja da er det godt å tenke på Jesu gjenkomst.
Men om jeg grubler på de siste tider, og om jeg er på rett vei... da er det fortsatt forbundet med uro. 
I tillegg er det ikke lett å snakke om Jesu gjenkomst til andre (syntes jeg i alle fall) for visst er det ganske spesielt å tro på? Og jeg tror på det!!

Men hvor "rar" er egentlig denne troen? Jeg tror mange i dag kan se at vår jord ikke kan vare evig. Ville ikke et budskap om en ny himmel og ny jord da være velkommen? 

Jeg har vært ærlig i dag, og delt mine tanker rundt dette tema. Jeg kan også vitne om en trofast Gud på tross av mine urolige tanker og bekymringer. Jeg har opplevd trøst og oppmuntringer, og Guds trofasthet. Han er virkelig en omsorgsfull Far for meg. Så takknemlig jeg er for at troen er bevart gjennom hele mitt liv til nå! Og jeg tror at Han fortsatt skal gjøre det, hele veien hjem til vår nye jord og himmel.

Så jeg velger å fortsette med å gripe tak i ordene Jesus sa tidligere i dette kapitlet "Vær ikke bekymret"

Herre, i dag vil jeg takke for din trofasthet og nåde. Jeg ber om at du fortsatt må veilede meg, så jeg holder stø kurs og går den rette vei. Som David ba i salme 139 "Led meg på evighetens vei"