I dagens første kapittel skjer det et utrolig mirakel.
5 Da skal den spire og gro, staven som tilhører den mannen jeg velger. Så får jeg vel fred for den murringen israelittene stadig plager dere med.»
Det var en del ledere som var sjalu på Aron rett og slett, og de ville ikke helt godta at han hadde mer å si enn de andre...
Men for å vise at Gud hadde valgt ham til bl.a. å ha prestetjenesten, så viser Gud det gjennom dette miraklet. Og jammen er han grundig!
8 Da han neste dagen kom inn i teltet, fikk han se at Arons stav, staven for Levis ætt, hadde satt friske skudd; den hadde fått knopper, blomster og modne mandler.
Her var det ikke bare antydninger til nye skudd liksom - den stod i full blomst - til og med modne mandler! Her var det ingen tvil om at det var et Guds mirakel!
Det var så stort at til og med folket ble skremt av det... og det kan jeg egentlig forstå. Når jeg først leste det, tenkte jeg "Åh, om du kunne være like tydelig her!" Men helt ærlig, ville det nok skremt meg også..
Det neste kapitlet har overskriften "Tjeneste og lønn for prester og levitter"
20 Herren sa til Aron: Når landet blir utskiftet, skal du ikke få noen jordeiendom slik som de andre. Jeg skal være din arv og del blant israelittene. 21 Men jeg lar levittene få all tienden i Israel. Den skal de ha til lønn for sitt arbeid, for tjenesten ved møteteltet. 22 De andre israelittene skal aldri mer nærme seg møteteltet; for da pådrar de seg synd og må dø. 23 Det er levittene som skal gjøre tjeneste ved møteteltet og ha ansvar for det. Det skal være en evig lov fra slekt til slekt.
En sterkt arv til Aron og levittene, og Gud sørget for at de hadde det de trengte gjennom tienden som ble gitt. De måtte selv gi tiende av det de fikk, så dette var en lov som gjaldt alle.
Da jeg leste den strenge loven for resten av folket (at de ikke måtte nærme seg møteteltet), da kom jeg på dette forhenget i templet som revnet da Jesus døde. Tenkt så sterkt det var, at Gud åpnet veien inn for alle!
En annen ting jeg tenker på, er denne arven som Aron og levittene fikk - den har også blitt vår arv - av bare nåde! Heb.9 forteller;
15 Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.
En fantastisk gave som vi har fått! Og jeg har bare så vidt begynt å åpne den :-) Det er rett og slett vanskelig å se hvor stor gaven egentlig er... og hva jeg har i Kristus! I dag vil jeg takke for denne uendelige gaven, og be den bønnen Paulus lærte oss i Ef.1
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar