Luk 12

 Imens strømmet folk til i tusenvis, og de stimlet slik sammen at de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale

Slik åpner dagens kapittel. Det sier mye om inntrykket Jesus hadde på dem. De virkelig sultet etter å høre hans ord. De må ha kjent at det var en helt spesiell kraft i dem, tenker jeg - siden så mange stimlet seg om ham. Jeg kjenner også en lengsel etter mer av hans ord. Ord som gir liv, håp og frelse.

Dagens ord fra Jesus (v.1-12) viser hvordan han både ga formaning og trøst. Han kunne riste løs i faste tankemønstre, og få folk til å tenke og reflektere på nytt. Han kunne være streng, men også gi stor trøst. 

Fra v.13 forteller Jesus en lignelse om den rike bonden som kjenner seg så fornøyd over alt han har samlet. Men så kom dagen brått, der han skulle dø, og Jesus spør "Hvem skal nå ha alt han har samlet?" Med andre ord - hvilken verdi har alt dette i evighetsperspektiv?

Hvor stor del av livet bruker jeg på det som har mest verdi...? Hva er det som har mest verdi? Selvsagt min tid med Gud, men som Jesus sa "Et annet bud som er like stort - du skal elske din neste som deg selv" Tid med familie og venner har stor verdi.

Fra v.22-34 snakker Jesus om å ikke være bekymret. Et tema som alltid er aktuelt! Det er så vanskelig å ikke være bekymret... Nå er det ikke et krav fra Jesus, men et tilbud. Han vet at du og jeg trenger det - å hvile i Ham, og la bekymringen ligge. Den er i alle fall ingen hjelp i å gruble om og om igjen på bekymringen.  Har jeg gjort hva jeg kan, hva mer kan jeg gjøre?

Det var så langt jeg kom i dagens kapittel denne morgenen :-) Jeg ber for dagen! For mine kolleger og barn i barnehagen jeg arbeider. Og selvsagt ber jeg for min familie og mine venner. Velsigne dagen i dag!