Esekiel 29

I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:  2 Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og mot hele Egypt!  3 Du skal si:
        Så sier Herren Gud:
        Nå kommer jeg imot deg,
        farao, konge over Egypt,
        du store sjøuhyre
        som ligger midt i dine elver,
        du som sier: «Nilen er min,
        det er jeg som har skapt den.»

Egypt var ikke bare stolt og sterkt, men også hovmodig. I tillegg kjenner vi jo historien om hvordan de for Israel ble både til glede og fortvilelse... 
I dagens kapittel tar Gud et oppgjør med dem. Det ender med at de blir betydelig mindre mektig, noe som igjen vil få betydning for Israel. 

 16 For Israels ætt skal de ikke lenger
        være en tilflukt som minner meg
        om den synd de gjør når de følger Egypt.
        De skal sanne at jeg er Herren Gud.

Egypt virket i blant som den trygge havn for Israel - men det førte også til fall og nederlag... Det som først var redningen for dem, ble etterhvert en felle for dem. 

Hva er min trygghet? Hvor søker jeg tilflukt?

Jeg kjenner trygghet i 

• å ha en fast jobb å gå til (trygg økonomi)
• å ha en leilighet som er min 
• familie og venner rundt meg
• god helse
• og selvsagt kjenner jeg trygghet i min tro

Og alt dette er både bra og en gave å være takknemlig for. Det er bare det at alle punktene kan rase sammen på et øyeblikk - til og med min tro... Derfor er det så viktig å søke tilflukt hver dag, på det eneste trygge stedet; hos Gud. For Gud er ved min side, til og med når min tro vakler... Det er HAN som er den trygge havnen. Det trengte Israel å bli påminnet rett som det var. Det trenger jeg å påminnes igjen og igjen. 

Jeg fikk lyst til å dele en preken jeg hørte for litt siden, med Niklas Piensoho (pastor i filadelfiakyrkan Stockholm) Det er en påskepreken men er selvsagt like aktuelt året rundt. Emausvandrerne hadde mistet alt håp, og var på vei bort fra Jerusalem. De trodde det var over, og visste ikke at Jesus fortsatt gikk der sammen med dem.

Min tro kan vakle i blant - heldigvis er Jesus likevel en trygg grunn å stå på! Når jeg søker tilflukt hos ham, vil han veilede meg gjennom alt. Jeg avslutter med en lovsang til Gud, gjennom en av Davids salmer (18)

Herre, min styrke, deg har jeg kjær.

     3 Herren er mitt berg og min borg, min befrier,

        min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til,

        mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern.

     4 Jeg kaller på Herren, han som lovsynges,

        og jeg blir frelst 

 17 Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,

        drog meg opp av det dype vann.

    18 Han berget meg fra min mektige fiende,

        fra motstandere som var for sterke for meg.

    19 De gikk imot meg på ulykkesdagen,

        men Herren var en støtte for meg.

    20 Han førte meg ut i åpent land

        og fridde meg ut, for han har meg kjær.

 31 Guds vei er fullkommen,

        Herrens ord er rent.

        Han er et skjold for alle

        som tar sin tilflukt til ham.

    32 For hvem er Gud foruten Herren,

        og hvem er en klippe om ikke vår Gud?