4.Mos 16

 Dagens kapittel er ett av de vanskelige igjen.... 

Først er det mange ledere som går sammen og gjør opprør mot Moses og Aron (v.3 og 8) og de sa bl.a.

12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Nei, vi kommer ikke! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, om du ikke også skal gjøre deg til herre over oss? 14 Du har sannelig ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, og har ikke gitt oss åkrer og vingårder til odel og eie. Tror du at du kan føre folk som oss bak lyset? Nei, vi kommer ikke.» 

Det var ikke lenge siden speidere dro ut for å utforske løfteslandet som lå der klart, rett foran dem. Men deres manglende tro gjorde at de havnet i ørkenen igjen. I stedet for å ta ansvar, legger de skylden på Moses og Aron.

Det verste er at det hele høres så riktig ut. Moses hadde jo sagt at Gud ville gi dem "landet som flyter med melk og honning" og i stedet var økenen alt de fikk... Men Moses hadde jo ikke ført dem bak lyset.

På skremmende vis gjorde Gud det klart at de tok feil... 
Likevel fortsatte folket å murre allerede dagen etter alt dette hendte. Da klarte ikke å se hele bildet.
Og enda en gang måtte de møte konsekvensene av sine tanker og handlinger.

Herre, dagens kapittel er ganske hardt... Men også rundt i verden i dag, er det mye grusomt som skjer. Det er så vanskelig å se og forstå.
Jeg antar at jeg som folket i dagens kapittel, ikke er i stand til å se hele bildet. Men du Herre, både ser og forstår.

Jes.40 sier bl.a.

Men de som venter på Herren,
        får ny kraft;
        de løfter vingene som ørnen

Når jeg står på bakken, ser jeg bare små deler av situasjonen. Men når jeg med Guds kraft blir løftet opp, kan jeg se et større bilde. Men bare HAN ser hele bildet, han som er høyere enn alt.
Herre, jeg tror på deg. Jeg venter på din kraft, og tror på at du gir meg det jeg trenger - når jeg trenger det.