I dagens kapittel fortsetter oppramsingen av alle Israels ætter. Mange navn med andre ord, og ikke så mye historie. Det var likevel en liten detalj som kom med;
Foruten Sjutelak hadde Efraim sønnene Eser og Elad. De ble drept av noen menn fra Gat som var født der i landet, da de hadde dratt ned for å røve buskapen deres. 22 Efraim, deres far, sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham.
Siden det ramses opp mange navn, og det også kommer fram at de var djerve krigere, så må det jo ha vært mange foreldre som opplevde sorg over å ha mistet sine kjære. Lurer på hva det var som gjorde at denne utmerket seg? Det må ha gjort inntrykk på mange.. Et bankende farshjerte :-)
Om jeg skulle tenke på noe i dag, så måtte det være takknemlighet overfor mine egne barn som jeg har rundt meg. Det er ingen selvfølge!
Herre, i dag takker jeg for familien min, og ber for den. Mine søsken med hver sin familie, mine egne barn, barnebarn, svigerbarn og bonusbarn. Kall på dem, velsigne og bevare dem. I Jesu navn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar