1.Korn 5

 Dagens kapittel hadde både sin opptur og sin nedtur... 

 18 Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme var djerve menn som bar skjold og sverd, spente sin bue og var opplært til krig. De hadde 44 760 våpenføre menn. 19 De førte krig mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab. 20 De fikk hjelp imot dem og la dem under seg, både hagrittene og alle som var med dem. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham. 21 De tok med seg fiendens buskap: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen sauer, to tusen esler, og dessuten hundre tusen mennesker. 22 Det var mange drepte og falne; for denne krigen var fra Gud. Siden bodde de der i landet helt til de ble bortført.

   25 Men de ble troløse mot sine fedres Gud. I utroskap holdt de seg til de gudene som andre folk i landet dyrket, de som Gud hadde utryddet for dem. 26 Da egget Israels Gud assyrerkongen Tiglat-Pileser mot dem, han som de også kalte Pul, og han bortførte Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halak, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.

De ropte til Gud og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham (v.20) Men når alt var i orden, og de ikke lenger trengte hjelp... så glemte de visst alt.
De hadde en sterk opplevelse av Guds nærvær, men de kunne ikke leve av den ene opplevelsen. Tros-livet trenger stadig næring :-)

Herre, takk for at vi stadig kan vende om til deg. Du som vil være nær vår side i både oppturer og nedturer.