Salme 70 og 71

Gjennom hele salme 69 kunne vi føle med David i den kampen han kjempet. Bønnen hans fortsetter i de neste to salmene. Han er så dyktig på å krydre sine bønner med håp og tillit, uansett hvilken situasjon han er i.

5 Men la alle som søker deg,
        fryde og glede seg i deg!
        La dem som elsker din frelse,
        alltid få si: «Stor er Gud!»
     6 Jeg er hjelpeløs og fattig.
        Skynd deg til meg, Gud!
        Du er min hjelper og redningsmann,
        dryg ikke lenger, Herre!

Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt,
        la meg aldri bli til skamme!
     2 Fri og frels meg i din rettferd,
        vend øret til meg og berg meg!
     3 Vær for meg et fjell jeg kan fly til,
        en festning hvor jeg finner frelse.
        Du er jo mitt berg og min borg.
     4 Fri meg, Gud, fra de ondes hånd,
        fra dem som farer med vold og urett!
     5 Herre, Gud, du er jo mitt håp,
        fra ungdommen av har jeg satt min lit til deg.
     6 Fra fødselen av har jeg støttet meg til deg,

 8 Min munn er full av lovsang til deg,
        jeg priser din herlighet dagen lang.

 11 De sier: «Gud har forlatt ham.
        Jag ham og grip ham!
        Han har ingen som berger.»
    12 Gud, vær ikke langt borte fra meg!
        Skynd deg å hjelpe meg, min Gud!

De to siste versene her forteller litt om situasjonen han er i. Kanskje det var vanskelig for David også, å kjenne og føle at Gud virkelig var nær ham? De rundt ham tvilte i alle fall. Men David holder alltid fast på sin tro, uansett følelser og situasjoner.

14 Men jeg er alltid full av håp,
        stadig på ny vil jeg prise deg.
    15 Hver dag skal jeg fortelle om din rettferd,
        om dine gjerninger til frelse;
        jeg kjenner ikke tallet på dem.
    16 Herre, min Gud,
        jeg vil tale om dine storverk,
        prise din rettferdighet, den alene.
    17 Gud, du har lært meg opp
        helt fra min ungdom av,
        og ennå forteller jeg om dine under.

Midt under lovsangen fortsetter David og be for situasjonen han er i, og lovsynger videre. 

  21 La meg få min ære tilbake,
        vend deg til meg og trøst meg!
    22 Så vil jeg spille på harpen
        og prise din trofasthet, min Gud.
        Jeg vil spille på lyren for deg,
        du Israels Hellige.
    23 Mine lepper skal juble
        når jeg spiller for deg;
        min sjel som du har forløst, skal juble.
    24 Ja, hele dagen skal min tunge
        tale om din rettferdighet.

Jeg er så utrolig glad for salmene David har delt med oss! De lærer oss mye, og er med å bygge og styrke troen. I dag lar jeg bønnen være disse salmene. En bønn for vår situasjon, og samtidig lovsynge Gud. Han er STOR, og Han er vår redning.