Luk 8

Dagens kapittel åpner med å fortelle om noen kvinner som fulgte Jesus;

I tiden som nå fulgte, drog Jesus omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike. De tolv var med ham,  2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av,  3 Johanna, som var gift med Kusa, en embetsmann hos Herodes, og Susanna og mange andre; med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.

Det er de tolv mennene vi hører mest om, for det var et mannsdominert samfunn. Men for Jesus var kvinnene like viktig. Så viktige at de også er nevnt ved navn. 

Lignelsen om såmannen
Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.

Etter denne lignelsen sier Jesus noen alvorlige ord om dette med å høre Ordet. 

16 Ingen tenner et lys og gjemmer det under et kar eller setter det under en seng; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se lyset. 17 For ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. 18 Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»

Det er mange måter å høre på, det viste også lignelsen om såmannen. Måten vi tar imot Ordet på, både gjennom den vi er og det vi velger. 

Jesus sier videre i v.21;  «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»

Etter denne undervisningen, blir disiplene med på en vanvittig reise. Det starter med at Jesus stiller stormen - vind og bølger adlyder ham (v.22-25) og når de kommer trygt over på andre siden, får de se en sterk helbredelse.

29 For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd.

35 Og folk drog ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde ånder var fart ut av; han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet. 36 Men de som hadde sett på, fortalte hvordan den besatte var blitt frisk igjen. 37 Alle gerasenerne og de andre fra landet der omkring bad ham da dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og Jesus gikk i båten og vendte tilbake. 38 Mannen som de onde ånder var fart ut av, bad om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39 «Gå hjem til dine, og fortell hva Gud har gjort mot deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen det som Jesus hadde gjort for ham.

Da de kom tilbake etter denne reisen, var det mange som møtte dem. Bl.a. en mann som var i ferd med å miste sin datter Hun døde mens han ventet på Jesus - men opplevde likevel underet. Hun ble levende igjen!

Det skjer noe helt spesielt mens han venter på Jesus - en venting som måtte ha gjort vondt, siden det hastet. Jeg hørte en god preken en gang, om akkurat denne ventingen. For akkurat i det han møtte Jesus, kommer det en kvinne med blodsykdom (på den tiden ble de sett på som urene. Det ble også de som rørte ved slike) Hun hadde hatt denne sykdommen i mange år, og brukt alle sine penger på å søke hjelp, uten å få det. Nå satte hun sitt håp til Jesus, samtidig som det virker som hun ikke helt våger å komme fram til ham. Men så tar hun mot til seg;

44 Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen. 45 Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Men ingen ville være ved det. Peter sa da: «Mester, folk trykker og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» 46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» 47 Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme. 48 Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»

Jeg antar at det er hennes stilling som uren, som gjør henne urolig. Men mens den bekymrede pappaen står og hører på, kaller Jesus denne kvinnen sin datter. Som om han vil fortelle pappa at denne kvinnen betyr like mye for Jesus som datteren betyr for pappa (Jairus) Samtidig trøster han Jairus og gir ham håp;

Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død; hun sover.» 53 De bare lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne i hånden og ropte: «Barn, stå opp!» 55 Da vendte livet tilbake, og med en gang reiste hun seg opp. Og han bød dem gi henne noe å spise.

Jeg tenker på en annen ting her også. Denne pappaen som gjorde alt for at datteren skulle bli frisk. Han lette etter og fant Jesus, men måtte vente til det så for sent ut... Selv da sa Jesus "Mist ikke motet"

Det med å holde motet oppe, og ikke gi opp - det kan i blant koste. Men det er likevel viktig. Det ligger styrke i dette. 

Salomo sier i Ord.24;10  Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke.

Herre, jeg ber for dagen i dag. Takk for Ordet jeg har lest i dag. Måtte det være med på påvirke dagen! Takk for ordet om å aldri gi opp!