4.Mos 11

I dagens kapittel hører vi at Israels folk klager over situasjonen i ørkenen. De var reddet på mirakuløst vis, fra slaveriet i Egypt, og Gud hadde hver dag sørget for mat i ørkenen. Men ... det var nokså ensformig. 

 4 Flokken av fremmede som hadde sluttet seg til dem, fikk veldig lyst på mat. Da begynte også israelittene å jamre seg igjen. «Å, om vi kunne få spise kjøtt!» sa de.  5 «Vi minnes fisken som vi spiste i Egypt, og som vi fikk for ingenting. Vi minnes agurkene, melonene og purren, rødløken og hvitløken.  6 Nå svir det i brystet, for vi mangler alt. Vi ser ikke annet enn manna.»

Det ser ut til at denne lengselen dukket opp etter påvirkning av andre... 
Er det ikke også rart hvordan en fristelse blir "pakket inn i bomull"? All denne maten som de fikk "for ingenting"? Fristelsen gjør at det males vakkert. At de levde som slaver er helt borte fra denne tanken...

Til tross for at dette vekker harme hos Gud, så får de svar på sin bønn om kjøtt. Men kanskje ikke helt slik de hadde tenkt..

 18 Til folket skal du si: Dere må hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. Dere har jo grått og klaget til Herren og sagt: «Å, om vi hadde kjøtt å spise! Vi hadde det så godt i Egypt.» Nå vil Herren gi dere kjøtt. 19 Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager. 20 Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere. Slik går det fordi dere ringeaktet Herren som er midt iblant dere, da dere gråt og klaget til ham og sa: «Å, hvorfor drog vi ut av Egypt!»

Også Moses kjenner på fortvilelse. Ikke over maten, men over folket han leder. Det er en krevende oppgave, og i dagens kapittel ser vi at han kjenner seg sliten og motløs (v.10-13)

Guds svar til Moses bønn er rørende, og en oppmuntring til å be for våre ledere!

 14 Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg. 15 Vil du lage det slik for meg, så la meg heller dø med en gang. Hvis du har godvilje for meg, så la meg slippe å oppleve det som blir min ulykke.
    16 Da sa Herren til Moses: La sytti av Israels eldste komme sammen, de som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med deg til møteteltet og la dem tre fram sammen med deg. 17 Så vil jeg komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og gi til dem. De skal hjelpe deg å bære den byrde som dette folket er, så du slipper å bære den alene. 

Herre, i dag ber jeg for lederne i vår kirke. I flere år har de ønsket at de var flere i ledergruppa, for oppgavene er mange. Måtte du sende flere arbeidere til ledergruppa! Jeg ber for de som allerede er der. Fyll dem med din Ånd og kraft!