I dag har jeg lyst til å starte med det siste verset først.
16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, 17 han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning!
Kapitlet var blant de vanskelige. Noen av ordene var vanskelige å forstå (om den lovløse) og andre ord var rett og slett vonde å lese.
10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som virker i dem så de tror løgnen. 12 Og slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde på sannheten, men hadde sin glede i uretten.
Gud, hvorfor gjør du dette? I stede for å lede dem rett igjen?
Jeg finner trøst i det siste verset jeg åpnet med. Jeg tror på at Gud har kontroll, og vet hva han gjør. Og jeg vet jo også at Gud ikke slår hånden av den som trår feil. Han kan både gjenopprette og veilede på nytt, det viser de mange historier gjennom bibelen, og det er min egen erfaring.
Så hva betyr ordene i dagens kapittel?
Selv når Jesus var her, så var det de utstøtte og de som hadde trådd feil, som fant trøst og styrke hos Jesus.
Jeg velger å gjenta siste vers;
16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, 17 han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning!
Det neste kapitlet fortsetter med bønn;
Til slutt, brødre: Be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære, slik som hos dere. 2 Og be for oss at vi må bli reddet fra vrange og onde mennesker; for det er ikke alle som tror. 3 Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde. 4 Og Herren gir oss den tillit til dere at dere gjør og fortsatt vil gjøre det vi gir påbud om. 5 Må Herren lede dere fram til Guds kjærlighet og Kristi tålmod!
Midt mellom alle bønnene er Paulus også ærlig om problemene de strever med;
11 Vi hører nemlig at noen hos dere fører et uordentlig liv, de passer ikke sitt arbeid, men driver med unyttige ting. 12 Slike brødre pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og tjene sitt eget brød.
13 Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det som er rett. 14 Og hvis noen ikke vil adlyde det vi har sagt i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan gå i seg selv. 15 Se bare ikke på ham som en fiende, men vis ham til rette som en bror.
Det med relasjoner er så viktig, og samtidig så vanskelig... Stadig oppstår det noe. Det er viktig å ta vare på hverandre - men også viktig å ta vare på seg selv.
Kapitlet avslutter med denne hislen;
16 Må han, fredens Herre, gi dere sin fred, alltid og på alle måter. Herren være med dere alle!
Herre, takk for dagen i dag. Takk for at du er ved min side når jeg leser ditt Ord. Ikke alt er lett å forstå. Som i dag. Men summen av ditt Ord er verdifullt. Det vil jeg holde fast ved! Måtte du alltid veilede meg gjennom Ordet, og hjelpe meg til å gripe det jeg trenger for å vokse i deg.
Jeg ber for menigheten vår, og for alt som hører til av oppgaver og gjøremål. Jeg tenker på barnehagen, på de ulike gruppene, på lederne, på misjonen, og på vårt ansvar i samfunnet her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar