I dag har jeg valgt å slå tre kapitler sammen, selv om det er mange vers i dem hver. For store deler av teksten er slekter og navn, så det er litt vanskelig å henge med på alt :-) Men i kap 4 kommer det fram litt mer historie. Jeg velger å ta fram dette;
9 Jabes var mer ansett enn sine brødre. Hans mor gav ham navnet Jabes. «For jeg har født ham med smerte,» sa hun. 10 Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!» Og Gud lot ham få det han hadde bedt om.
Det må ha vært noe spesielt med denne mannen, men jeg tror faktisk dette er alt vi hører om ham. Men den lille teksten forteller at han var vel ansett, både av Gud og mennesker. Han ba til Gud, og fikk bønnesvar.
Det er en nydelig bønn, selv om den jo også er nokså selvsentrert :-) En bønn om velsignelse, om utvidelse av landområder (her legger jeg gjerne til at dette kan gjelde grenser i eget liv også, utvide mine begrensninger) Han ba om Guds støtte og nærhet, og Guds beskyttelse mot ulykke og smerte.
Denne siste setningen så jeg en gang oversatt slik "så jeg ikke blir årsak til ulykke og smerte" Det er også en viktig bønn tenker jeg.
Jeg kan også bruke denne bønnen når jeg ber for andre, for mine barn for eksempel :-)
Det viktigste i denne teksten er likevel dette; "Gud lot ham få det han hadde bedt om" Bønn er viktig, og vi har en Gud som hører når vi ber. Kjenner meg takknemlig! Jeg velger å bruke Jabes bønn i dag;
«Å, om du ville velsigne barna mine, utvide deres begreninger og støtte dem med din hånd! Om du ville lage det så at de slipper ulykke og smerte!» Og Gud lot henne få det hun hadde bedt om :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar