I det tolvte året Akas var konge i Juda, ble Hosea, sønn av Ela, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i ni år. 2 Hosea gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men bar seg ikke så ille at som Israels-kongene før ham.
6 I Hoseas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria og førte israelittene bort til Assyria. Han lot dem slå seg ned i Halak og ved Habor, en elv i Gosan, og i byene i Media.
7 Slik gikk det fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem opp fra Egypt og fridde dem fra egypterkongen faraos vold. De fryktet andre guder 8 og fulgte skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet ut for israelittene, og bar seg at som kongene deres hadde gjort.
13 Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: «Vend om fra deres onde ferd! Hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg gav deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene.» 14 Men de ville ikke høre. De var stridlynte likesom deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
Det handler mye om valg. Hele livet handler om valg - valgt som får konsekvenser. Noen ganger gode, andre ganger dårlige, noen ganger små, andre ganger store.
I den siste delen av kapitlet fortelles det om et fremmed folk som hadde overtatt Samaria etter at israelittene ble jaget ut.
27 Da gav assyrerkongen denne ordre: «Send en av de prestene dere har ført bort fra landet! La ham dra av sted og bosette seg der, og så skal han lære folk hvordan guden i landet skal dyrkes.» 28 En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte Herren.
De tok imot denne undervisningen, men det var vanskelig for dem å endre livsstil.
41 Så fryktet nok disse fremmede folkene Herren, men dyrket samtidig sine gudebilder. Og deres barn og barnebarn har gjort likedan som sine fedre helt til denne dag.
Også da kristendommen kom til Norge for maaaange år siden, ble noen av de gamle tradisjonene tatt vare på. De fikk bare en ny "drakt" så den skulle passe inn. Julefeiringen er en av dem. (Det store norske leksikon forteller julens historie her, om du lurer :-) Julen har fortsatt mange tradisjoner som ikke helt har med kristendommen å gjøre.
Det betyr ikke så mye for meg om Jesus ble født en helt annen dato enn 24 desember. Uansett feirer jeg akkurat det - at Jesus kom til oss.
Det kan jo være lurt å reflektere litt over de tradisjonene jeg har. Hvem er verdt å ta vare på, hvem har liten betydning, og hvilke tradisjoner burde jeg kanskje gi slipp på?
Også det å sette seg ned med Guds Ord om morgenen, har blitt en tradisjon for meg. Nå tror jeg det er en god tradisjon som både i dag og i lengden vil være god for meg. Men det kan også fort bli en vane jeg bare gjør....
Jeg startet med bare å lese. Etter hvert begynte jeg å reflektere litt mer over tekstene. I dag ser jeg også etter hva teksten gir meg av temaer til bønn.
Jeg lengter etter at Ordet skal forme meg.
Men etter denne morgenstunden, fortsetter hverdagen som vanlig. Tenk om det i enda større grad kunne gjennomsyre dagen?
For et par dager siden fikk jeg spørsmålet "Tror du på den samme Gud som de snakker om i kirken?" Det var ikke vanskelig for meg å svare "Ja, stort sett" (dette med teologi er jo et tema for seg.... sant? Men JA jeg tror på JESUS som min frelser) Men da jeg skulle beskrive hva jeg trodde på, ble jeg overrasket over hvor vanskelig det var å beskrive. Jeg merket også at jeg holdt igjen... egnstelig for å støte den andre. Jeg vil respektere alle, med den tro de har. Samtidig som jeg gjerne dele min.
Eller handlet det om uro for å miste respekt eller anseelse, ved å fortelle om min egen tro? Det ble faktisk en tankevekker for meg. Hvorfor ble det vanskelig å finne ord?
Herre - takk for Den Hellige Ånd som veileder. Takk for slike opplevelser som lærer noe om meg og viser hva jeg trenger å ta tak i. Jeg er så takknemlig for den troen jeg har. Men hvordan kan jeg dele den med andre...? En av grunnene til at jeg har denne bloggen, er å inspirere andre troende til å lese mer av Ordet. Men jeg skulle gjerne dele med andre som ikke tror også... eller i enda større grad våge å stå for det jeg tror på, sammen med andre som tror noe annet.
Herre, jeg ber ekstra for denne sommeren, og for høstens samlinger, på jobb og i kirken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar