(Fra 62)
2 Bare i håp til Gud er min sjel stille,
min frelse kommer fra ham.
3 Bare han er mitt fjell og min frelse;
han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
min frelse kommer fra ham.
3 Bare han er mitt fjell og min frelse;
han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
6 Vær stille for Gud, min sjel!
Fra ham kommer mitt håp.
7 Bare han er mitt fjell og min frelse;
han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
8 Min frelse og min ære
har sin grunn i Gud.
Han er mitt faste fjell,
jeg søker tilflukt hos ham.
9 Folk, stol alltid på Gud,
øs ut for ham det som fyller hjertet!
Gud er vår tilflukt.
Fra ham kommer mitt håp.
7 Bare han er mitt fjell og min frelse;
han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
8 Min frelse og min ære
har sin grunn i Gud.
Han er mitt faste fjell,
jeg søker tilflukt hos ham.
9 Folk, stol alltid på Gud,
øs ut for ham det som fyller hjertet!
Gud er vår tilflukt.
12 Én ting har Gud talt til meg,
to ting har jeg hørt:
at det er Gud som har makten,
13 og at du er trofast, Herre.
to ting har jeg hørt:
at det er Gud som har makten,
13 og at du er trofast, Herre.
(Fra 63)
2 Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
mitt legeme stunder etter deg
i det øde, tørre, vannløse land.
3 Så skuer jeg deg i helligdommen
og ser din makt og herlighet.
4 For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
5 Så vil jeg love deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.
6 Da mettes min sjel som med fete retter,
med jublende lepper priser jeg deg.
7 Jeg tenker på deg når jeg ligger og hviler,
og grunner på deg hver nattevakt.
8 For du har vært en hjelp for meg,
jeg jubler i skyggen av dine vinger.
9 Min sjel henger fast ved deg,
du holder meg oppe med din høyre hånd.
AMEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar