Esekiel 13

Dagens kapittel er litt skremmende må jeg innrømme... Samtidig er jeg glad for at bibelen skriver om det. Det gjelder å være våken, og ikke svelge alt man ser og hører.

Herrens ord kom til meg, og det lød så:  2 Menneske, tal profetord mot de profetene i Israel som driver og spår. Til dem som spår av egen lyst, skal du si: Hør Herrens ord!  3 Så sier Herren Gud: Ve profetene, de dårene som følger sitt eget sinn og ikke har hatt syner.  4 Som rever mellom ruiner er dine profeter, Israel.  5 Dere gikk ikke opp i revnene i muren og bygde ingen skanse for Israels ætt, så den kunne stå i striden på Herrens dag.  6 Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.  7 Er det ikke falske syner dere har hatt og løgnaktige spådommer dere har kommet med? Dere sier jo: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke jeg som har talt.

Hva var det som ga disse falske profetene mot til å si "så sier Herren"? Trodde de selv at det var ord fra Gud, eller var det noe de bare sa for å vinne respekt hos de som hørte på? Det finnes det jo ikke svar på, men jeg undrer likevel. Kanskje det var noen som drømte om å bli profeter, og tok steget ut i "tro" uten å være kalt til det...?

Det jeg syntes er skremmende med kapitlet, er at det også i dag er mange falske profeter. Folk som sier de har klare budskap fra Gud, men som i virkeligheten ikke holder mål... Hvem skal lille meg lytte til? Og hvem har jeg lyttet til, som jeg ikke burde lyttet til..?

Så fant jeg en trøst også i dagens kapittel;

  8 Derfor sier Herren Gud: Fordi ordene deres er falske og synene er løgn, derfor kommer jeg over dere, lyder ordet fra Herren Gud.  9 Jeg retter hånden mot de profetene som har falske syner og spår løgn. Når mitt folk holder råd, skal de ikke være med; i Israels-ættens bok skal de ikke skrives opp, og til Israels land skal de ikke få komme. Dere skal sanne at jeg er Herren Gud. 

Nå var det et tøft budskap Gud kom med, i motsetning til disse falske profetene. Men det var jo også et budskap de trengte å høre, for å forberede seg på det som måtte komme.

I siste del av kapitlet er det også en dom mot de som driver med spådom og trolldom, og Gud sier til disse;

 22 Med løgn og svik tar dere motet fra en rettferdig mann, enda jeg ikke har voldt ham sorg. Men den gudløse støtter dere, for at han ikke skal vende om fra sin onde ferd, så jeg kan la ham leve. 23 Derfor skal dere ikke lenger ha tomme syner og ikke drive med spådom. Jeg vil berge mitt folk ut av hendene på dere. Da skal dere sanne at jeg er Herren.


Ser du hvordan Gud tar vare på sine likevel? Når jeg holder meg nær til Gud, og selv søker Ham, da tror jeg på Hans beskyttelse og velsignelse. Det er mye å lære av andre. Mange har virkelig erfaring og kunnskap jeg kan lære av. Men det er først og fremst JESUS som er min veileder. 

Herre, i dag vil jeg først og fremst søke DEG! Jeg tenker på Ordet fra Joh.Åp. der du sier;

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Ordene vitner om en nærhet til Jesus som jeg lengter etter. Men disse trøstefulle Ordene er også en del av budskapet til menigheten i Laodikea. Et alvorlig budskap som handler om å ikke være lunken eller likegyldig, men ivrig og seirende. 

Hva trenger jeg å seire over i dag?