lørdag 25. april 2020

Salme 54 og 55

I dagens lille salme synger David sin bønn til Gud. Det er tydelig at han er i fare, og salmen er en bønn til Gud. Jeg blir rørt når jeg tenker på hvordan David sang seg til både ro og styrke. Han vet hvem han skulle gå til! 

Han starter med en bønn, og fortsetter med å bygge sin tro gjennom ordene han synger.

3 Gud, frels meg ved ditt navn,
og hjelp meg til min rett med din kraft!
4 Gud, hør min bønn
og lytt til de ord jeg taler!
5 For fremmede har reist seg mot meg,
voldsmenn står meg etter livet.
De bryr seg ikke om Gud. Sela 

6 Men se, Gud er min hjelper,
det er Herren som holder meg oppe.
7 Måtte han la ulykken ramme mine fiender!
Utrydd dem i din trofasthet! 
8 Villig skal jeg ofre til deg
og prise ditt navn, Herre, for du er god. 
9 Herren frir meg ut av all nød,
og jeg får se at mine fiender faller. 

Jeg tror David fant styr styrke i dette, men også han opplevde at livet gikk opp og ned... 
Men hans tro på Gud var konstant. Også i den neste salmen kjemper David med uro, og setter ord på hva han føler.

2 Gud, lytt til min bønn,
skjul deg ikke når jeg trygler og ber!
3 Akt på meg og gi meg svar!
Min bekymring gir meg ikke ro.
Jeg er helt ifra meg
4 når fienden roper
og de gudløse trykker meg ned.
For de velter ondskap over meg,
rasende går de løs på meg.
5 Mitt hjerte skjelver i brystet,
dødsangst kommer over meg. 
6 Frykt og beven fyller meg,
og hele kroppen skjelver.

7 Jeg tenkte: Hadde jeg vinger som duen,
da fløy jeg bort og fant meg et bosted. 
8 Langt av gårde ville jeg rømme
og holde til i ødemarken. Sela
9 Skyndsomt ville jeg søke ly
mot storm og forrykende uvær.

Har du kjent det slik noen gang, at du gjerne skulle flykte fra alt og alle - helst til et øde sted hvor det var mulig å finne fullstendig ro og hvile?

I de neste versene får vi innblikk i hvilken kamp han kjemper denne gangen;

13 Det er ikke en fiende som håner meg
– det kunne jeg nok tåle,
ingen uvenn som ydmyker meg
– da ville jeg gjemme meg for ham.
14 Nei, det er du, min likemann,
min gode venn og kjenning, 
15 – vi som hadde fortrolig samfunn
og vandret i festtog til Guds hus.

Også det er det nok noen og enhver som har opplevd... Ingen tvil om at slikt gjør vondt. 

17 Men jeg vil rope til Gud,
og Herren skal frelse meg.
18 Både kveld og morgen og midt på dagen
må jeg klage og sukke. 
Han vil høre når jeg roper,
19 fri meg ut av striden og gi meg fred,
enda mange går imot meg. 

Det hender også at kampene kommer fra meg selv... tanker jeg strever med kan være som å kjempe mot meg selv. Eller det kan være konsekvenser etter dårlige valg som gjør at jeg kjemper. Også da trenger jeg å komme til Gud og be om hjelp.

23 Kast på Herren det som tynger deg,
han vil sørge for deg!
Han vil aldri i evighet
la den rettferdige vakle. 

Jeg setter min lit til deg

Jeg velger som David, å synge min bønn til Gud i dag. Arvid Pettersen synger "Jeg setter min lit til Deg"




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar