Jer 47

Dagens lille kapittel er fra profeten Jeremia. Denne gangen er det filisterne som får sin dom.

Menneskene klager og skriker,
alle som bor i landet, jamrer 
3 når de hører hovslag av sterke hester,
vogner som ramler og hjul som dundrer.
Fedre ser ikke etter barna,
hendene deres er som lammet. 
4 For nå er dagen kommet
da filisterne skal gå helt til grunne.
I Tyrus og Sidon utryddes alle 
som slapp unna og kunne hjelpe.


Jeg kjenner ikke hele historien, og mye av profetordet er vanskelig å forstå. Men jeg har i alle fall ofte oppdaget at dommene kommer som konsekvenser av livet folkene har levd. Her ser det ut til at de har valgt å bare se på at noen hadde det vanskelig - uten å bidra med den hjelpen de kunne. 

Men uansett hva grunnen måtte være - krig er forferdelig. Og versene beskriver frykten de kjenner. Til og med barna det går utover...


Herre, i dag ber vi spesielt for barna som lider i land med krig. Jeg ber for alle hjelpeorganisasjoner som våger sine liv for å hjelpe dem der! 
Må du også hjelpe oss, som tar imot flyktninger. Er det noe jeg kan gjøre tro...?