1.Mos 47

Tenk så fort ting kan snu? Eller, fort kan jeg vel ikke si at det gikk her i dagens kapittel. Det gikk jo flere år mellom hver forandring. MEN forandringene som kom, var store.  

5 Da sa farao til Josef: «Når din far og dine brødre er kommet til deg,  6 ligger hele Egypt åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet! De kan slå seg ned i Gosen. Og vet du at det finnes dyktige folk blant dem, så sett dem til å ha det øverste tilsyn med min buskap!»

Slik var starten i Egypt- helt fantastisk. Men så vet vi hvordan dette snudde totalt, og de gikk fra å være frie og privilegerte, til å bli undertrykte slaver... Men det hører vi jo ikke om i dette kapitlet. Det ble bare en spontan tanke, når jeg leste hvor godt de ble mottatt her.

Hungersnøden til tross, de hadde det godt. Farao hadde full tillit til Josef, som ledet hele Egypt gjennom krisen.

Herre, i dag takker jeg for at jeg har det så godt. Det kjennes trygt, men jeg vet at ting kan snu veldig fort. Denne tryggheten er god å ha, men jeg kan ikke bygge mitt liv på den. For plutselig kan den tryggheten forsvinne. 
Takk for din omsorg! DU er klippen jeg alltid kan bygge på, både i gode dager som nå, og krisedager som kan komme. 

 31 Guds vei er fullkommen,
        Herrens ord er rent.
        Han er et skjold for alle
        som tar sin tilflukt til ham.
    32 For hvem er Gud foruten Herren,
        og hvem er en klippe om ikke vår Gud?
(salme 18)

  26 Om kropp og sjel forgår,
        er Gud for evig min klippe og min del.
(salme 76)