1.Kor 10

Det er en alvorlig Paulus vi møter i dagens kapittel...

Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet.  2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,  3 og de spiste alle den samme åndelige mat  4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus.  5 Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.  6 Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det.

  11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.24 Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. 

Tenk for noen sterke opplevelser de hadde! Først i Egypt mens under på under skjedde før de fikk dra, og siden gjennom Sivsjøen. Gud sørget for dem i ørkenen, med både mat og vann, klær og sko. Mange ting som hendte på mirakuløst vis. Likevel valgte de sine egne veier. "De ble ikke godtatt" skriver Paulus. 

Sterke opplevelser, og god forkynnelse er godt å ha. Ja til og med viktig. Men det er ikke nok....dessverre. 
Men hva mener Paulus egentlig? Jeg kan vel aldri være god nok?

Nå ligger det trøst i ordene som sier at Gud aldri vil la oss møte noe vi ikke er i stand til å takle (v.13)

Vi snakker mye om ufortjent nåde, og at jeg aldri kan gjøre meg fortjent til frelsen. Det er heller aldri noe jeg kan gjøre, som gjør meg mer elsket av Gud enn jeg allerede er. 

Så hva snakker Paulus om her? 
Det er jo Paulus selv, som tidligere i samme brev har snakket om at det ikke er noen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. 
Det er Paulus som skriver i Ef.2;8 "av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave"
Dagens tema er ikke en motsigelse. Vi er faktisk ikke gode nok... 
men i Kristus har vi et nytt liv. Vi er MER enn frelst, vi er også kalt til et hellig liv. Et liv Gud selv vil lede oss i.

Herre, måtte jeg være like mottagelig for dette nye LIVET som jeg er for frelsen. Du setter krav til meg (tror jeg) selv om jeg HELE TIDEN er under nåden. 

Nå kom jeg til å tenke på sangen til Pelle Karlsson "Et liv" (skriv over mine dager, Ditt navn med hellig skrift) Jeg er frelst av nåde, og kalt til et hellig liv og tjeneste. 

Jag sitter stilla ner och lyssnar till ditt ord, du talar om ett evigt liv. 
Du talar om ditt rike här på denna jord, ett rike utan rum och tid.
Du talar om ett folk som valt att följa dig. För dina lärjungar du ber.
Jag älskar dig min Jesus mitt liv skall vila i din hand.

Ett liv jag fått att leva ett kort och flyktigt liv.
Ett liv jag skall förvalta. Det är en gåva från dig.
Skriv över mina dagar ditt namn med helig skrift.
Du gav livet för mej jag vill upphöja dej
Min frälsare mitt allt

Mitt barn gör dig inte oro för ditt liv mitt ord är kraften för din själ
Mitt barn bara ett betyder nått till slut att leva livet helt för mig
Välj ut den goda delen och du skall bli rik en rikedom som skall bestå
Jag lyssnar till min Jesus hans ord för mig är livets bröd.