1.Mos 46

Så brøt Israel opp med alt det han hadde. Da han kom til Be’er-Sjeba, ofret han slaktoffer til Isaks, sin fars, Gud.  2 Da talte Gud til Israel i et syn om natten. «Jakob, Jakob!» sa han. Og Israel svarte: «Ja, her er jeg.» 3 Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra til Egypt; for der vil jeg gjøre deg til et stort folk!  4 Jeg skal selv dra med deg dit ned; og jeg skal føre deg opp igjen også. Og Josef skal lukke dine øyne.»

Slik starter dagens kapittel. Jakobs store sorg gjennom mange år har plutselig tatt en (for ham) overraskende vending. Hvilken trøst han må ha funnet i møtet med Gud denne drømmen! Og et viktig løfte. Gud var med dem hele veien inn og hadde allerede planer for veien ut igjen. 

Resten av kapitlet beskriver slekten som dro inn i Egypt.
  26 Jakobs ætlinger som kom sammen med ham til Egypt, var 66 i alt, foruten hans sønnekoner. 27 Til dette kommer de to sønnene Josef fikk i Egypt. Alle av Jakobs ætt som kom til Egypt, var 70 i tallet.

De var absolutt velkommen, men vi vet jo hvordan det hele utviklet seg... De hadde heller ikke den beste starten (sett bort fra den gode starten med Josef) Slutten av kapitlet forteller om Egypts syn på gjetere... 

 34 da skal dere svare: «Dine tjenere har drevet med feavl fra ungdommen av og til nå, vi som våre fedre.» Da får dere bo i Gosen. For alle gjetere er en styggedom for egypterne.

Det er ikke så lett når forskjellige kulturer møter hverandre...
I dag ber vi for alle flyktninger verden over.
Vi ber for flyktningene som har kommet hit til Norge. 
Hjelp oss å møte dem med den respekt og den hjelp de trenger. Jeg ber også for de som står dem nærmest, og som rekker ut en hjelpende hånd. Beskytt og bevar dem, og hjelp dem til den kunnskapen de trenger. For ikke alle kommer i god hensikt....dessverre (selv om også det ofte har sine tragiske grunner) Kjære Gud, vi trenger hjelp - både vi og de som flykter.