1.Kor 9

Andre halvdel av dagens kapittel sier mye i seg selv, så jeg velger å sitere;

 19 Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. 20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
    24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

Paulus understreker ofte at ALT er av nåde. 
Alt er gjort ferdig for oss. Vi er rettferdiggjort. Og ingenting vi gjør, kan føre oss nærmere Gud. 
Men vi er ikke bare frelst av nåde. Vi er også KALT av nåde til å bygge Guds rike. Nå kan jeg ikke måle meg med Paulus. Han ga virkelig alt... 

Gjør jeg det jeg kan? Jeg innrømmer at jeg kjemper med fordømmelse...for det jeg ikke får til, og for det jeg unnlater å gjøre..

Jeg finner trøst i ordene til Paulus i Rom 7 og 8 som beskriver kampen, og forteller hvem vi kan gå til. Gud, som ikke fordømmer oss, gir både frelse og hjelp til å bli den Han har tenkt. 
Herre, i dag ber jeg om hjelp til å være åpen og mottagelig for dette.