I det samme kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?» 2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa:
Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Jeg syntes jeg ser ansiktene på disiplene, når Jesus kom med dette svaret :-) I himmelriket handler det rett og slett ikke om å være størst og best - her handler det mer om å heie hverandre fram og være hverandres tjenere. Det å bry seg og vise nestekjærlighet er mye større enn tittel og rang.
Så viktig er dette for Jesus, at han likestiller seg med de små;
5 Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
10 Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. 11 Menneskesønnen kom jo for å frelse det som var fortapt.
Videre advarer Jesus mot fristelser.... Vi snakker lite om det nå for tiden, men Jesus advarer for en grunn. Vi er frelst av nåde, en gave vi må ta vare på. Ja, Jesus oppmuntrer også til å ta vare på hverandre her (v.15-16)
Så kommer noen ord som egentlig er oppmuntrende, men som samtidig er litt sårt.... Ordene er så viktige, samtidig som erfaringene ikke helt henger med. Da er det viktig (tror jeg) å virkelig ta til seg ordene til Jesus og grunne på dem. Helt til de blir en del av livet.
18 Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. 19 Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
Herre, la min tro vokse!
Peter kommer til Jesus og spør om dette med tilgivelse. Han har forstått at det er viktig, men det må da være en grense...? Jesu svar er mer enn et krav til oss. Det viser også hvordan Gud møter oss med tilgivelse!
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Jesus avslutter med å fortelle en lignelse om den ubarmhjertige tjeneren som selv ble ettergitt sin store gjeld, og likevel hardt krever inn den lille gjelden en annen skyldte ham. Jeg tror Jesus med dette ville vise at vi er tilgitt av Gud, gang på gang. Derfor skylder vi også å tilgi hverandre.
Dette med tilgivelse kan være vanskelig for noen. Vær frimodig å be Gud om hjelp til det. For det ligger helbredelse og fred i det å tilgi. Og da snakker jeg først og fremst om den som tilgir.
Herre, i dag vil jeg takke deg for din store kjærlighet til de små, og de som føler seg små... De er store og verdifulle i dine øyne. Du kjemper for dem og elsker dem høyt.
Takk for dine løfter om bønnesvar. Måtte min tro vokse mer og mer. For jeg tror på bønn!
Helt til slutt vil jeg be for de som sliter med å klare å tilgi. Takk for hjelpen jeg selv fikk, når jeg opplevde det så vanskelig. Du er en god Gud!
Jeg velger å legge ved en link til en bloggpost jeg skrev for flere år siden, da jeg selv kjempet med dette å tilgi. Gud velsigner deg :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar