Jes 47

Fra dagens kapittel plukker jeg fram noen vers for historiens skyld. De er ikke akkurat styrkende.... men lærer meg likevel noe. 

 6 Jeg ble harm på mitt folk
        og førte vanære over mitt arveland.
        Jeg overgav dem i din hånd,
        og du hadde ikke barmhjertighet med dem.
        Til og med på gamle folk
        la du ditt tunge åk.
     7 Du sa: «Jeg skal for alltid være dronning.»
        Du tok ikke dette til hjertet,
        tenkte ikke på hvordan det vil ende.
     8 Hør nå dette, du nytelsessyke,
        som sitter der så trygg

Gud hadde sendt sitt folk i fangenskap som konsekvens av deres ulydighet. Men hans hjerte banket fremdeles for dem. Han led med dem. Og nå var grensen nådd for hva denne dronningen fikk lov til å gjøre. 

Folket ble satt på prøve, men Gud passet på hele tiden. "Hit og ikke lenger"

Denne dronningen nøt sin makt, ja det virker som det beruset henne helt, og hun kjente seg trygg på at det ville vare. Hun var jo så sterk og tøff og hadde all makt.... Men hva sitter hun igjen med når alt dette er borte...?

Kom til å tenke på noe en venn av meg sa for noen dager siden. Om du er hjelpsom mot andre er du aldri alene. Det er bedre investering enn noe annet. All status og materielle goder kan gå tapt på et øyeblikk. Det kan selvsagt også venner, men er de virkelig gode, så holder de i tykt og tynt. 

Men den aller beste "investeringen" er å ta imot Guds gave; frelse

Gud er trofast - det var han også her, når hans folk var i fangenskap.

Herre, takk for at du ser til oss, uansett hvordan vi har det. 

Du er nær, uansett hvordan vi føler det.

Du har kontrollen, også når det ser mørkt ut... 

Og selvsagt; du er nær i glade og frydefulle dager også