1.Mos 43

I dagens kapittel møter vi en svært bekymret far som har ventet så lenge han kunne, før han ga slipp på sønnene sine til nok en reise mot Egypt. Han var redd for å miste dem til den strenge mannen i Egypt... 

Når de står overfor Josefs tjener, og redde forteller om hva som hendte sist de var her, får de dette svaret;

 21 Men vi har også andre penger med oss til å kjøpe korn for. Vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.» 22 Da sa han: «Ta det med ro, vær ikke redde! Han som er Gud både for dere og deres far, har gitt dere en skatt i sekkene. De pengene dere hadde med, har jeg fått.» Så førte han Simeon ut til dem.

Jeg syntes det var så flott å lese, for det viser  hvilken påvirkning Josef hadde med sin tro. Jeg skulle ønske jeg var en like god "smittebærer"!

28 Da fikk han øye på Benjamin, sin helbror, og sa: «Er dette den yngste broren, han dere snakket til meg om? Gud signe deg, gutten min!» 29 Da skyndte Josef seg bort; for kjærligheten til broren blusset opp i ham, og han kjente trang til å gråte. Derfor gikk han inn i sitt kammer og gråt. 30 Så vasket han seg i ansiktet og gikk ut igjen. Han gjorde seg hard og sa: «Sett fram maten!» 

Spennende å se for seg Josef her! Han elsker dem, men samtidig er han i en prosess som bearbeider det som en gang hendte (tror jeg. Dette er selvsagt bare mine refleksjoner, men bibelteksten sier likevel mye)

 32 Brødrene fikk sitte vendt mot Josef. De ble plassert etter alderen, den eldste øverst og den yngste nederst. Da så de forundret på hverandre. 33 Så delte han ut til dem av rettene på sitt eget bord, og Benjamin fikk fem ganger så mye som hver av de andre. Så drakk de med ham og ble lystige.

Artig å lese om denne forundringen. Om de hadde sett noen likhet mellom Josef de en gang kjente og denne fremmede egypteren, så ville de kanskje ant - men der og da var det høyst sannsynlig bare mystisk :-D

Jeg har lyst til å be om to ting i dag;
Herre, hvordan kan jeg på en enda bedre måte, ha en påvirkning på andre med min tro? For jeg skulle gjerne dele det jeg har med andre.
Det andre er en takk for at Du bryr deg om de som strever i relasjoner. Du kan gjøre under og gi styrke og hjelp i prosessen. Det er så spennende å lese om Josef. Han kunne gitt seg til kjenne med en gang, men jeg tror han trengte denne prosessen. Jeg tror de trengte det også. Nå så de jo hvordan Gud helt fra start hadde tenkt på dem, og allerede gjennom Josefs ungdomsdrømmer fortalt hva som skulle hende. Nå var de her, og bøyde seg dypt for en de trodde de ikke kjente - Josef.

Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg være åpen for hva Du prøver å fortelle meg!