1.Sam 22

Vi har hørt om Josef som hadde så frimodige drømmer som tenåring. Kanskje han til og med kjente seg litt stolt over disse drømmene? Det vet jeg ikke, men det var i alle fall gode og spennende drømmer for ham. Vi vet nå at det var et stort kall over livet til Josef, og at Gud var med ham hele veien. Men visste Josef det, der han ble vraket av sine brødre, solgt som slave og kastet i fengsel...?

I dagens kapittel hører vi om David, som ble salvet og kalt til konge foran alle sine brødre. I dagens kapittel er han på flukt fra kongen, og blitt erklært fredløs... hva tenkte han om kallet fra Gud her...?

Er du i Guds kall? Eller jeg....?

Jeg vet at jeg er Guds barn. Jeg vet også at Gud hjalp meg på underfullt vis å komme hit jeg er i dag. Men om jeg er i Guds kall...? Med hele meg...? Jeg tror jeg kan mer. Men jeg tror også at det er mye jeg ikke ser og forstår. Slik det må ha vært for Josef og David (uten sammenligning forøvrig...! :-)

Fredløse David var like spesiell som Josef. For noen karer de var?!!

Så drog David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og alle de andre i slekten fikk høre det, kom de ned til ham der. 2 Alle slags mennesker som var kommet i nød, alle gjeldbundne og misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Det var om lag fire hundre mann som var med ham.
     3 Derfra drog David til Mispe i Moab og sa til moabittkongen: «La min far og mor få bo hos dere til jeg får se hva Gud vil gjøre for meg.» 

Fortsatt sterk i sin tro!  

Også Saul var en gang kalt av Gud.

Det er sååå trist historie! Sauls tanker går lenger og lenger bort fra Gud. Nå er det bare seg selv han tenker på. Han  har blitt så besatt av å beholde tronen at han til og med dreper Guds menn, prestene, som støtter David...

Det er så utrolig viktig å ta vare på hjertet, uansett hva man måtte møte! Kong Salomo hadde rett i det han skriver;

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det  (Ord 4;23)

Det blir min bønn i dag!