Matt 17

Dagens kapittel er et helt fantastisk kapittel. Det starter med at Jesus inviterer Jakob, Peter og Johannes med seg opp på et fjell, og der opplever de en sterk, åndelig åpenbaring. Først kjenner Peter seg ivrig og glad, og sier

«Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 
Men når Peter hører Guds røst runge, blir det litt i meste laget selv for Peter;
 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk.  7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»  

For en opplevelse!
Jeg var på bønnemøte i går, og mellom bønnene satt jeg og fantaserte litt om hvordan det ville vært om vi plutselig opplevde pinsedagen. 

 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.  4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne. (ap gj 2)

En spennende tanke, men jeg ville nok reagert som Peter gjorde da han hørte røsten... 

Etter denne sterke opplevelsen kommer en ny overraskelse vil jeg si. Disiplene hadde jo opplevd å få være med på flere helbredelser, men denne gangen fikk det det ikke til (om jeg kan bruke det uttrykket)

19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» 20 «Fordi dere har så lite tro,» svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! 
        Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
21 Men dette slag drives bare ut ved bønn og faste.

En sterk utfordring av Jesus vil jeg si. Både til voksende tro, og til bønn og faste. Dette siste må jeg innrømme er ukjent mark for meg.... Jeg har fastet én gang over tre dager, og det er maaange år siden. Kanskje noe å utforske igjen?

Kapitlet avslutter med et morsomt under. Dette er en av tingene som får meg til å tenke at Gud har humor. Klart han har!! Vi er jo skapt i hans bilde, og humor er jo en viktig bit i oss mennesker. 

 gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en stater. Den skal du gi som skatt for meg og deg.»

Jeg ser for meg hvordan disiplene ser på han og ler. "Nå tuller du? Er det sant? Kom, la oss prøve" 

Herre, takk for at du er STOR, takk for Din omsorg, Din glede og humor, Takk for utfordringene Du gir! Samtidig som Du vil gi oss det vi trenger for å utføre det. Jeg ber for dagen i dag!