Jes 41

Dagens kapittel har mange kjente vers. Vers som flere av oss har funnet trøst i.

  Jeg, Herren, er den første,
        og jeg skal være hos de siste. (v.4)

 10 Vær ikke redd, for jeg er med deg.
        Se deg ikke rådvill omkring,
        for jeg er din Gud!
        Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
        ja, holder deg oppe med min frelserhånd.

   13 For jeg er Herren din Gud;
        jeg har grepet din høyre hånd
        og sier til deg: «Vær ikke redd!
        Det er jeg som hjelper deg.»
    14 Frykt ikke, Jakob, du arme kryp,  
        og dere, Israels menn!
        Jeg hjelper deg, lyder ordet fra Herren,
        Israels Hellige er din forløser.

...du arme kryp...? Underlig beskrivelse, samtidig gir det jo trøst at den kjærligheten Gud beskriver, ikke hadde noe med hvor flott og stor og perfekt Jakob var. Sant? Gud kommer i hu at vi er støv, sier kong David, og likevel elsker han oss (fra salme 103)

13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
        slik er Herren barmhjertig
        mot dem som frykter ham.
    14 For han vet hvordan vi er skapt,
        han kommer i hu at vi er støv.

Takk Herre, for din nåde og barmhjertighet. Takk for din grenseløse kjærlighet! Takk for din omsorg, Gud vår Far.