1.Mos 37

Dagens kapittel er en velkjent og elsket historie. Josef og brødrene hans.

Josef var høyt elsket av sin far, men ikke fullt så elsket av sine brødre... De var rett og slett sjalu, og det kan jeg forstå. For Josef var sin pappas yndling, og han gjorde forskjell på ham og brødrene. Josef fikk en vakker kappe, uten at de andre fikk det. I tillegg hadde Josef drømmer som ga uttrykk for at de andre skulle bøye seg for ham. Brødrene ble irriterte over det. Selv hans pappa som elsket ham høyt, måtte skjenne litt på ham da. Men det står at far gjemte ordene om denne drømmen i sitt minne (v.11)

Så kjenner vi historien videre, hvordan brødrenes sjalusi og harme fører dem så langt at de vil drepe sin bror. Kan du tenke deg...?! Dette er de samme brødrene som gikk å drepte en hel landsby for å forsvare sin søster....(1.Mos 34)

Heldigvis hadde de en storebror (Ruben) som var litt mer fornuftig. Han prøvde å redde Josef, og klarte det delvis. Han bli i det minste ikke drept. Men ble solgt som en slave.

Siste del forteller om hvordan de lurte far med en opprevet skjorte med blod på.... og far sørget dypt og lenge. Hvordan hadde brødrene det i denne tiden...? Kjente de skadefryd eller skam? Kjente de anger og bekymring, eller bare lettelse?
Det var i alle fall én ting som ikke hadde endret seg. Fars kjærlighet til denne broren. Nesten så jeg føler med dem egentlig. Men deres handlinger (uansett om det viste seg å være til det beste senere) var avskyelig...


Jeg har sitti og reflektert litt over at dette var en del av Guds plan for å redde dem.
Kunne ikke Gud bare gitt Josef drømmen der han var, om at de måtte begynne og hamstre mat for 7 års tørke?
Jeg innså ganske fort at om Josef og hans familie var de eneste som hadde mat, ville det ikke vare lenge før de ble plyndret og sikkert drept av andre desperate og sultne mennesker.
Men når et helt land hadde mat, og styrke nok til å passe på den, da ble det absolutt tryggere. Israel trengte Egypt sin styrke, og Egypt trengte Israels velsignelse.


Også vi trenger hverandre. Vi blir sterkere når vi står sammen. Herre, i dag ber jeg for vår kirke. Hvilken plan har du for oss den nærmeste framtiden?