Job 22

   22 Ta imot rettledning fra hans (Guds) munn,
        og legg deg hans ord på sinne.
    23 Vender du om til Den Allmektige,
        skal du reises opp igjen.
        Holder du urett borte fra ditt telt,
    24 og kaster du ditt gull i støvet,
        ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
    25 skal Den Allmektige være som gull for deg,
        ja, som det fineste sølv.
    26 Da skal du fryde deg over ham
        og løfte ditt ansikt mot Gud.
    27 Når du ber til ham, vil han høre deg,
        og du skal oppfylle dine løfter.
    28 Det du setter deg fore, skal lykkes,
        og lys skal skinne på dine veier.

Egentlig er dette nydelige ord fra dagens kapittel - men dessverre kommer de i helt feil setting. Det har nemlig stor betydning hvem som sier ordene, og i hvilken hensikt.
Første del av dette kapitlet inneholder nemlig falske anklager. Han har hamret løs på Job og fortalt ham alle feil han må ha gjort siden han har havnet der han er... Så oppfordringen var "vend om" så skal dette gode hende. Men Job hadde aldri vendt seg fra Gud. Han ble bare ikke ... trodd. 

For noen år siden møtte jeg en mann som ofte brukte ordene "jeg elsker deg". Og det er godt å høre, dersom handlingene er deretter. Men når ordene stadig kom som "plaster på såret", sluttet det å ha sin virkning. Ordene ble til og med en belastning. Bare å høre ham si det, gjorde meg kvalm....

Ord HAR makt. Både de vi leser og de vi deler med oss. Men den vi er, har også stor betydning. 

Herre, i dag vil jeg først og fremst takke for Ditt Ord som er LIV, for Ordet kommer fra en GOD GUD! Vår Frelser! Hjelp oss Herre, å lære av Deg, så vi kommer med både livgivende ord og handlinger. Takk for at Din nåde er ny hver morgen. Hver morgen kan jeg starte med nye muligheter. Rens meg Du Herre, i både hjerte og liv. Jeg legger denne dagen i Dine hender.