Jes 38

Dagens kapittel er et spennende møte mellom Gud og Hiskia, Jeg velger å sitere teksten som sier det meste;

På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.»  2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og bad til Herren.  3 «Å, Herre,» sa han, «husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
     4 Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så:  5 «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger enda femten år til din levetid.  6 Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.  7 Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt:  8 Nå lar jeg skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.

Guds medfølelse gjør at Han faktisk ombestemmer seg, og tegnet han gir er jo et mirakel som ikke kan forklares med annet enn at Han gjorde det. Så tydelig tegn ga jo mer enn håp til Hiskia, det ga bekreftelse på at de 15 nye år virkelig var et svar fra Gud.
Snakk om kraftig bønnesvar :-)

I resten av kapitlet får vi en vakker takkesang fra Hiskia, med bl.a disse versene;

 17 Se, det som var så bittert,
        er blitt til fred for meg.
        Du har spart mitt liv,
        så jeg ikke går til grunne i graven.
        For alle mine synder
        har du kastet bak din rygg.

 20 Herren vil frelse meg.
        Kom, la oss spille på harpe
        foran Herrens hus så lenge vi lever.

Fantastisk å lese om Hiskia og hans sterke bønnesvar. 
I dag vil jeg takke for alle som opplever Deg Herre, og får bønnesvar på mange ulike vis. Jeg vil også be for de som roper til deg og føler de ikke blir hørt... Herre, hvordan kan de finne trøst og mot til å fortsette å be?
Takk for trøsten som bl.a. salmene gir. For også kong David opplevde i blant følelsen av at Du ikke hørte... enda vi vet at han var en mann etter Guds hjerte og opplevde også mange bønnesvar. Men i blant kjente han det altså slik som 
salme 13 beskriver; " 2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?"
og Job opplevde det samme.
Men så har vi profeten Elia da (1.Kong 19) som hadde gitt opp, og egentlig ba til Gud "bare la meg dø" Jeg smiler ved tanken på at han ikke fikk bønnesvar. Han fikk faktisk noe mye bedre! Gud ville at han skulle leve, og ga ham ny styrke og nytt mot i stede for døden.
Herre, veiled og hjelp oss Du, når vi ber. Rom 8;26 sier

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.