Fra dagens kapittel leser vi;
6 Jonatan sa til våpensveinen sin: «Kom, så drar vi over til forposten til disse uomskårne. Herren hjelper oss nok. For ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få.» 7 Våpensveinen svarte: «Gjør alt det du har i sinne. Gå bare på! Jeg skal følge deg hvor du vil.» 8 Da sa Jonatan: «Nå drar vi over til mennene der borte, så de får øye på oss. 9 Sier de da: Stå stille til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er, og går ikke opp til dem. 10 Men sier de: Kom opp til oss, så tar vi det som tegn på at Herren har gitt dem i vår hånd, og vi går opp.»
Jonatan hadde stor tro på Gud. Er det en bønn vi ser...? Eller er det litt overmot? Han styrer i alle fall det hele selv, kan det se ut til.
Likevel går det bra denne gangen, han vinner seier.
Jeg liker måten han beskriver troen på. "Herren hjelper, enten vi er mange eller få" :-)
Saul har påbudt at ingen skal spise før kampen er over. Om noen bryter dette, må han dø. Dette har ikke Jonatan hørt, og forsyner seg med honning.
Da Saul får høre dette, vil han holde sitt løfte og sier at Jonatan må dø. Men her går folket imot kongen og kjemper for Jonatan.
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Det må aldri skje! Så sant Herren lever, ikke et hår skal bli krummet på hans hode. For det er med Guds hjelp han har gjort det han har gjort i dag.» Slik berget folket Jonatan, og han slapp å dø.
Så flott at de våget å kjempe for sin venn!
Herre, i dag vil jeg takke for mine venner. Også ber jeg for dagen i dag. Jeg ber for de som kanskje har en kamp å kjempe i dag, La dem få kjenne at de har venner med seg som kjemper med dem, og hjelper dem. Vi trenger så absolutt Deg Herre, i våre liv. Men vi trenger også hverandre.
(refleksjoner fra 2019 her)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar